En ung pasient opplevde plagsomme anfall med muskelsammentrekninger av tiltagende hyppighet etter oppstart med sertralin.  Plagene ble først mistenkt å kunne være av epileptisk karakter, og pasienten ble derfor grundig utredet nevrologisk blant annet med videometrisk EEG, uten at dette viste tegn på epileptisk aktivitet, selv ikke under pågående anfall. Ettersom ufrivillige muskelsammentrekninger er oppgitt som en kjent, men mindre vanlig bivirkning i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for sertralin, besluttet man å prøveseponere. Dette ga gradvis opphør av bivirkningen i løpet av de neste ukene. Ettersom sertralin og metabolitten N-desmetylsertralin har halveringstider på henholdsvis 26 og 62-105 timer er det forventet at bivirkninger vil kunne vedvare i uker etter seponering.

Kasuistikken illustrerer viktigheten av å tenke på legemiddelbivirkninger som en mulig årsak til uforklarlige symptomer.  Spesielt viktig er dette om pasienten har startet med et nytt legemiddel i løpet av de siste månedene. Ufrivillige muskelsammentrekninger og kramper er beskrevet for flere av de selektive serotoninreopptakshemmerne (SSRI) både i terapeutiske doser og ved overdosering.

RELIS minner også om at legemiddelbivirkninger som medfører sykehusinnleggelse per definisjon klassifiseres som alvorlige legemiddelreaksjoner. For å sikre god kjennskap til legemidlenes bivirkningsprofil er det viktig at alvorlige legemiddelreaksjoner meldes selv om de allerede er beskrevet i preparatomtalen.