Legemiddelovervåkning etter markedsføring baseres hovedsakelig på rapportering av bivirkninger fra helsepersonell. Dette forutsetter at en bivirkning mistenkes og at helsepersonell melder denne gjennom det nasjonale rapporteringssystemet. Underrapportering av bivirkninger er et stort problem og skyldes både forhold hos melder og meldesystemet. Melding av bivirkninger prioriteres ikke i en travel klinisk hverdag og meldesystemet er ikke integrert i journalsystemet med behov for manuell håndtering av meldinger i papirformat.

Potensialet for bivirkningsmeldinger er imidlertid stort, noe som en artikkel i det internasjonale tidsskriftet Prescrire (1) illustrerer. En allmennpraktiker i Paris registrerte alle bivirkninger vedkommende observert i et år i sin praksis som kunne skyldes et legemiddel, medisinsk utstyr eller prosedyre. Han klassifiserte de som alvorlige eller ikke-alvorlige, forventet eller uventet. Årsakssammenheng mellom bivirkninger og legemidler ble basert på pasientens beskrivelse, tidssammenheng, legemidlets egenskaper og i noen tilfeller re-introduksjon av legemiddelet.

Legen registrerte 163 bivirkninger som tilsvarer 2,3 per 100 konsultasjoner i løpet av 2010. Tolv bivirkninger var alvorlige, og 5 var uventede. Ved ekstrapolering fant legen at mer enn 5 millioner bivirkninger kunne bli meldt av franske allmennpraktikere hvorav 400 000 alvorlige og 150 000 uventede. Til sammenligning ble det bare meldt i underkant av 1500 bivirkninger fra franske allmennpraktikere i 2007, og rundt 800 av disse var alvorlige bivirkninger. I Norge ble det meldt rundt 3000 bivirkninger i 2013 hvorav 64 % var alvorlige, og 53 % kom fra leger (2).

Den motiverte allmennpraktikeren i Paris hevdet at meldeprosessen var lite ressurskrevende og at meldingene var til nytte både for pasientene og egen forskrivning. RELIS håper at denne type erfaring kan være en inspirasjon i vår kontinuerlige streben etter å forbedre legemiddelovervåkning i Norge.

Meld bivirkninger du også!