RELIS har mottatt en henvendelse vedrørende hudreaksjoner ved eksponering for sollys og samtidig bruk av bupropion (Wellbutrin). Er såkalt fotosensitivitet en kjent bivirkning av bupropion?

En kvinnelig pasient har brukt Wellbutrin (bupropion) 300 mg daglig. I sommer var hun plaget av at hun ikke tålte å være ute i sola grunnet hudreaksjoner. Huden som var eksponert for sol ble nuppete og kløende i ansikt, på hals og bryst. Det oppsto rødme i hud i samme områder. Det hjalp ikke å bruke solfaktor, men hvis hun unngikk å være ute i sollys gikk utslettet tilbake i løpet av et par dager.

Legen som har foreskrevet legemidlet kunne ikke se at en slik hudrekasjon står beskrevet i preparatomtalen i Felleskatalogen. Legen og pasienten lurte på om økt følsomhet for sollys kunne være en bivirkning av bupropion?

Fotosensitivitet i hud er beskrevet som en sjelden bivirkning (0,1-1 %) av bupropion (1-2).
I preparatomtalen (SPC) er hudutslett og kløe angitt som vanlige bivirkninger av bupropion (3). Her er det ikke spesifisert noe mer angående type utslett eller om dette eventuelt kan oppstå grunnet legemiddelindusert fotosensitivitet.

Ved uforklarlige eller uvanlig kraftige hudreaksjoner etter opphold i solen eller ved bruk av solarium, bør det vurderes om pasientens legemidler kan ha forårsaket fotosensitivitet/lysømfintlighet. Ut i fra beskrivelsen av utslettet til aktuelle pasient og relasjonen til soleksponering, kan det ikke utelukkes at det foreligger en legemiddelindusert fotosensitivitet i hud, med dertil følgende hudreaksjon som rødme og utslett.

Generelt om legemiddelindusert fotosensitivitet (4)
Legemiddelindusert fotosensitivitet kan skyldes to forskjellige mekanismer; en fototoksisk reaksjon eller en fotoallergisk reaksjon. Risikoen for en fototoksisk reaksjon er avhengig av mengden av legemiddel i huden og er ikke-immunologisk betinget. Fotoallergiske reaksjoner har en immunologisk komponent involvert. Man har ikke kjennskap til den fullstendige mekanismen, men en hypotese er at et eksogent stoff (for eksempel et legemiddel) med lav molekylevekt kan binde seg til et protein i huden eller i sirkulasjonen ved tilstedeværelse av UV-stråling eller synlig lys, og danne en forbindelse som så induserer en forsinket hypersensitivitetsrespons i huden. Klinisk vil dette fremstå som dermatitt. Det er risiko for at lysreaksjonen vil kunne fortsette om man fortsetter bruken av legemidlet selv om man beskyttes mot solen.

Noen legemidler kan gi både en toksisk og en allergisk fotodermatose. Det kan være vanskelig å skille mellom en fototoksisk reaksjon og en fotoallergisk reaksjon. I litteraturen beskrives noen kliniske karakteristika for en fototoksisk reaksjon som at utslettet kun berører det område som har vært eksponert for sol og at det ligner på en solforbrenning. En fotoallergisk reaksjon krever at man har vært utsatt for det fotosensitiverende agens (legemidlet) tidligere. Reaksjonen kan komme 1-14 dager etter eksponering for sollys og man kan få spredning av blemmer, hudeksem og kløe utenfor det soleksponerte området. Fototoksiske reaksjoner forekommer oftere enn fotoallergiske reaksjoner.

Mulige tiltak (5)
De fleste fotosensitivitetsreaksjoner vil tilheles raskt etter seponering av aktuelle legemiddel. Ved særlig alvorlige reaksjoner kan topikal eller systemisk kortisonbehandling vurderes, men det er viktig å være klar over at også kortison i sjeldne tilfeller kan gi fotosensitivitet og pigmentforandringer. I tilfeller hvor det mistenkte legemidlet ikke kan seponeres vil tiltak som hindrer ytterligere soleksponering være spesielt viktige: Unngå direkte sollys (spesielt midt på dagen og ved vann/snø som gir refleksjon), solbeskyttelse med dekkende klær, hodeplagg, solbriller og solblokkerende krem. Siden mange fotosensitivitetsreaksjoner utløses av langbølget UVA-stråling vil vindusglass og tynne tekstiler gi liten beskyttelse. Om man ikke bruker solkrem som beskytter mot UVA-stråling kan derfor fotosensitivitetsreaksjoner også oppstå innendørs, ved bilkjøring og i påkledd tilstand.