Både akutte og kroniske lungebivirkninger er godt beskrevet i preparatomtalen (SPC): Akutte lungereaksjoner debuterer kort tid etter behandlingsstart, forsvinner raskt etter seponering og kjennetegnes ved dyspné, takypné, hoste og høy feber. Kroniske lungereaksjoner omfatter interstitiell pneumonitt og lungefibrose og rammer i all hovedsak eldre pasienter på langtidsbehandling. Kronisk interstitiell lungesykdom oppstår vanligvis etter mer enn 6 måneders behandling med nitrofurantoin og debuterer gjerne med hoste og tiltakende dyspné over mer enn 3-4 uker. Slike reaksjoner kan forårsake permanent reduksjon i lungefunksjon dersom de ikke oppdages eller forblir ubehandlet, også hvis nitrofurantoin seponeres. Derfor tilrådes også at disse pasientens lungestatus skal kontrolleres regelmessig (1, 2).

I perioden 2009-2014 mottok RELIS 17 meldinger om lungebivirkninger ved bruk av nitrofurantoin. Elleve av disse var eksplisitt meldt som interstitiell lungesykdom, men også fem av de øvrige meldingene beskriver et symptombilde som passer godt med slik sykdom. Alle pasientene var kvinner og de aller fleste var over 75 år. Fem av meldingene gjaldt akutte reaksjoner som oppsto i løpet av dager etter start av behandlingen, mens de øvrige 12 gjaldt reaksjoner som oppsto etter flere måneders, og i enkelte tilfeller års, bruk av nitrofurantoin (3).

Det er påfallende at syv av de elleve meldingene om interstitiell lungesykdom etter bruk av nitrofurantoin er meldt fra medisinsk avdeling ved Ålesund sjukehus. Alle disse tilfellene gjaldt bruk av nitrofurantoin som langtidsprofylakse hos eldre kvinner. Tall fra reseptregisteret viser riktignok at andelen av innbyggerne over 75 år som har fått forskrevet nitrofurantoin er noe høyere i Møre og Romsdal enn i landet som helhet, men dette forklarer på ingen måte bivirkningstallene. Møre og Romsdals innbyggere (hvor flere også sokner til andre lokalsykehus) utgjør tross alt bare om lag 5% av landets totale befolkning. Meldingene fra Ålesund indikerer snarere at man ved den aktuelle klinikken er oppmerksom på problemstillingen og meldeplikten som omfatter disse tilfellene. Underforstått ligger følgelig at det er en betydelig underrapportering av disse bivirkningene fra resten av landet.

KONKLUSJON
Lungebivirkninger ved bruk av langtidsbruk av nitrofurantoin hos eldre er velkjent. Det er likevel grunn til å minne om denne risikoen og preparatomtalens anbefaling om regelmessig kontroll av lungestatus hos pasienter som får slik behandling. RELIS oppfordrer helsepersonell til å melde på mistanke ved lungebivirkninger hos pasienter behandlet med nitrofurantoin.