Budskap
Vi kan ikke anbefale probiotika for å behandle eller forebygge bakteriell vaginose og Candida vulvovaginitt på grunnlag av eksisterende dokumentasjon.

Generelt om probiotika
En artikkel definerer probiotika på følgende måte: «Et preparat av eller et produkt som inneholder levende, definerte mikroorganismer i et tilstrekkelig antall, som endrer mikrofloraen (ved implantasjon eller kolonisering) i et organ hos verten, og utøver dermed helseeffekter hos verten». Gitt den store variasjonen i arter, stammekarakteristikker og habitat kan ikke den probiotiske effekten av én stamme overføres til en annen (1). Sikkerhet ved bruk av probiotika er ikke helt klarlagt, og Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) anbefaler ikke bruk av probiotika til kritisk syke pasienter (2).

Bakteriell vaginose
Det er ikke vist at lokal eller systemisk behandling med probiotika er effektivt mot bakteriell vaginose. Det er heller ikke dokumentasjon for at bruk av probiotika kan forhindre bakteriell vaginose (3–6). Større, bedre designede studier som undersøker optimal administrasjonsvei, dose, lengde på kur og hvilke stammer eller kombinasjoner av stammer som er virksomme er ønskelig (3,4).

Candida vulvovaginitt
Lokal eller systemisk behandling med probiotika er ikke vist å være effektivt mot Candida vulvovaginitt. Det er heller ikke dokumentert at bruk av probiotika kan forhindre Candida vulvovaginitt (7–9). Studiene som er utført på dette området har ofte metodologiske svakheter i form av for eksempel manglende kontrollgruppe, kort oppfølgingsperiode og et lite antall deltakere (7).

Behov for behandling med probiotika ved samtidig antibiotikakur
En kortvarig kur med smalspektret antibiotikum vil etter alt å dømme ikke gi vaginitt eller plagsomme symptomer hos de aller fleste pasienter. Vi kan derfor ikke se at det er behov for behandling med probiotika ved de fleste antibiotikakurer for å forsøke å hindre bakteriell vaginose eller Candida vulvovaginitt. En tidligere RELIS-utredning fant ikke dokumentasjon som støtter bruk av probiotika profylaktisk mot underlivssopp ved antibiotikakurer (10).

Årsaker til vulvovaginitt
Vulvovaginitt er en infeksjon i vulva og/eller vagina, vanligvis forårsaket av bakterier eller sopp. Diabetes, graviditet, systemisk behandling med glukokortikoider eller antibakterielle midler og østrogenmangel er tilstander som kan øke risikoen for vulvovaginitter. Mye tyder på at nesten alle hormonelle kontraseptiva kan gi residiverende vulvovaginitter på grunn av endret hormonbalanse. Hos seksuelt aktive kvinner bør alltid seksuelt overført sykdom (eksempelvis trikomonas, klamydia, syfilis, gonoré) også vurderes (11).

Konklusjon
Det foreligger ikke dokumentasjon som tilsier at vi kan anbefale probiotika til å behandle eller forebygge bakteriell vaginose og vulvovaginale Candida-infeksjoner. En kortvarig kur med smalspektret antibiotikum vil etter alt å dømme ikke gi vaginitt eller plagsomme symptomer hos de aller fleste pasienter. Vi kan derfor heller ikke se at det er indikasjon for profylaktisk behandling med probiotika for bakteriell vaginose eller vulvovaginale Candida-infeksjoner ved de fleste antibiotikakurer. Sikkerhet av probiotika er ikke helt klarlagt, og eventuell virkningsmekanisme er ikke kjent. Det er ønskelig med større, bedre designede studier som undersøker bruk av probiotika til spesifikke grupper, optimal administrasjonsvei, dose, lengde på kur og hvilke stammer eller kombinasjoner av stammer som er virksomme. Kvinner som ofte får vulvovaginitter bør få hjelp til å vurdere hvilke faktorer som er årsak til plagene hos dem, gjerne i samråd med lege.