En lege ønsker råd om behandling av gravide som plages med refluksøsofagitt (halsbrann). Spesielt i tilfeller der ikke-medikamentelle tiltak og heller ikke bruk av antacida har gitt tilstrekkelig effekt er det behov for vurdering av andre behandlingsalternativer.

Halsbrann på grunn av gastroøsofagal refluks er en vanlig, normal plage hos gravide, særlig mot slutten av svangerskapet. Forekomsten varierer i løpet av svangerskapet fra ca. 20% i første trimester til opp mot 75% i tredje trimester. Symptomene skyldes vanligvis ikke at det produseres for mye magesyre, men at magesekkens innhold presses tilbake til spiserøret. Årsaken til slik refluks er multifaktoriell. Ved graviditet er ventrikkeltonus nedsatt, samtidig som den voksende livmoren utøver et stadig større intraabdominalt trykk. Videre har hormonet progesteron en dilaterende effekt på sfinktermuskelen mellom spiserøret og magesekken. Dyspepsi som ikke skyldes gastroøsofagal refluks er uvanlig hos gravide (1).

Gravide med gastroøsofagale refluksplager bør få råd og veiledning om ikke-medikamentelle tiltak. Kostvaner bør gjennomgås for å sikre at fet, sterkt krydret og røkt mat, samt store måltider unngås. Matinntak de siste 3-4 timene før sengetid og kroppsstilling som kan provosere refluks bør unngås. Ved fremtredende symptomer om natten kan hodeenden på sengen med fordel heves. Dersom nevnte tiltak ikke er tilstrekkelig kan medikamentell behandling vurderes (1).

Risiko ved medikamentell behandling av gravide er generelt størst i de tre første månedene av fosterutviklingen, spesielt under organogenesen fra 3. til 11. uke etter befruktning. Mindre misdannelser, vekstforstyrrelser og funksjonelle defekter kan imidlertid oppstå senere i svangerskapet (2). Ved forskrivning til gravide må medikamenter gis på strikt indikasjon og i lavest mulig effektiv dose.

Alginsyre
Alginsyre anbefales ofte til behandling av refluksøsofagitt hos gravide, enten som førstevalg ved medikamentell behandling, eller i tilfeller der antacida ikke har gitt ønsket effekt. I Norge finnes preparatet Gaviscon ® som er en kombinasjon av natriumalginat og antacida (aluminiumhydroksyd, natriumhydrogenkarbonat og kalsiumkarbonat). Gaviscon ® absorberes minimalt fra magetarmtraktus og kan derfor trygt brukes av gravide (2).

Protonpumpehemmere
Dyreforsøk og kliniske data fra epidemiologiske studier med bruk av protonpumpehemmere gir ikke holdepunkter for skadelige effekter på fosteret (3,4,5,6). Den svenske preparatomtalen angir at omeprazol kan brukes i svangerskapet (7). For lanzoprazol og esomeprazol foreligger det lite humandata på bruk til gravide, og det anbefales derfor forsiktighet med forskrivning til denne pasientgruppen.

H2-blokkere
Dyreforsøk med ranitidin har ikke vist økt risiko for fosterskader (2). Ranitidin er den H2-blokkeren man har mest erfaring med til gravide. Stoffet passerer placenta og vil kunne påvirke fosteret. Det foreligger for lite humandata til å kunne utelukke teratogen effekt av ranitidin, selv om ingen publiserte studier har vist slik effekt (8,9).

Konklusjon
Mange gravide er plaget av halsbrann. I tilfeller der ikke-medikamentelle tiltak gir utilstrekkelig effekt anbefales alginsyre som et trygt alternativ. Det er videre ikke holdepunkter for at protonpumpehemmere har teratogen effekt. Det foreligger mest opplysninger om omeprazol. Ranitidin passerer placenta og fosterskadelig effekt kan ikke utelukkes selv om publiserte studier ikke har vist slik effekt.