Forskningen som ble presentert i Aftenposten (1,2) kommer fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. I teksten oppsummeres studieresultatene på en balansert måte, men overskriften ”Antidepressiver kan gi barn adferdsproblemer” virker skremmende. Hvordan skal leger og pasienter forholde seg til denne studien og lignende studier?

Depresjon har i seg selv konsekvenser for barnet
Det er fremdeles uvisst hva som er mest uheldig for barnet på sikt – at moren har betydelige depresjonssymptomer under svangerskapet eller at hun bruker antidepressiva. Det er velkjent at depresjon hos gravide er forbundet med uønskede effekter både for mor og barn. Ukontrollert eller ubehandlet depresjon har blitt satt i sammenheng med økt risiko for spontanabort, lav fødselsvekt og prematur fødsel. Depresjon øker også risikoen for dårlig ernæring, bruk av alkohol eller andre rusmidler og selvdestruktiv adferd. Dette kan igjen ha konsekvenser for barnets helse.

I tillegg er depresjon sent i svangerskapet er den sterkeste risikofaktoren for alvorlig postpartum depresjon. Ubehandlet alvorlig depresjon kan dessuten virke negativ inn på tilknytningen mellom mor og barn og medføre suboptimal omsorg for barnet. Som kjent er oppvekstmiljøet svært viktig for barnets utvikling (3-5).

Motstridende funn i studier
Det er fremdeles for tidlig å trekke noen sikre konklusjoner om nevroutvikling hos barn etter eksponering for antidepressiva i fosterstadiet. Dette skyldes blant annet at mange av studiene har vist motstridende resultater. Mens enkelte studier tyder på uønskede effekter, har mange andre studier ikke kunnet påvise noen slik forskjell.

Forskerne som står bak den nevnte studien i Aftenposten, publiserte i fjor en oversiktsartikkel om langtidseffekter hos barn. Oversiktsartikkelen inkluderte aktuelle studier i tidsrommet 1993 til begynnelsen av 2013 (6). Forfatterne konkluderte med at det per tid ikke er avklart om prenatal eksponering for SSRI påvirker kognitiv utvikling hos barn og i hvilken grad dette eventuelt skjer. Dette er et felt som det er svært viktig å forske videre på.

Mange av studiene har en viktig begrensning: det er uvisst om effektene som er observert hos barna skyldes legemidlene eller mors depresjon eller har andre årsaker. Dette gjelder også den nye, norske studien. Også her er forskerne svært forsiktige med å konkludere om det er ubehandlet depresjon eller antidepressiva i svangerskapet som har størst betydning for barnas utvikling. Dessverre er dette viktige utsagnet ikke tatt med i den trykte utgaven av Aftenposten, med unntak av i bildeteksten.

Ikke alltid klinisk relevant
At noe er statistisk relevant, betyr ikke nødvendigvis at det er klinisk relevant. Dette gjelder også i spørsmål om bruk av antidepressiva hos gravide og mulig påvirkning av barnet. I oversiktsartikkelen påpeker Hermansen og Melinder at det er veldig små forskjeller i nevroutvikling mellom barn som er eksponert for SSRI i fosterlivet og de som ikke er eksponert (6). De inkluderte studiene tyder også på at barna har en score som ligger innenfor normalområdet. Spørsmålet blir da hvilken reell klinisk betydning den observerte forskjellen har.

En oversiktsartikkel fra 2014 er betryggende i så måte. Forfatterne fremhever at de fleste studier heldigvis tyder på at verken ubehandlet depresjon eller antidepressiva har uttalte effekter eller langvarige følger for barns mentale utvikling (7).

Studiene endrer ikke behandlingsanbefalingene
Hva gjør vi når gravide trenger behandling for depresjon? Etter vår mening er det ikke grunnlag for å endre behandlingsanbefalingene som følge av studiene som nå foreligger på nevroutvikling hos barn. Det vil si at anbefalingene som Gynekologisk forening gir i ”Veileder i fødselshjelp 2014" fremdeles er gyldige (3).

Etter vår vurdering er det også helt vesentlig at gravide som skal bruke antidepressiva, behandles optimalt. Det vil si at de får en dose som er høy nok til å gi god effekt. Hvis ikke utsetter vi den gravide og barnet i magen for dobbel risiko, nemlig både risikoen ved underbehandlet depresjon og risikoen forbundet med selve legemidlet.

Farlige overskrifter
Den skremmende tittelen som Aftenposten har valgt er uheldig. Spesielt når vi vet fra flere studier at gravide overdriver risikoen ved medisinbruk (8-10). I denne settingen kan uheldige medieoppslag få alvorlige konsekvenser. Mange gravide seponerer antidepressiva som følge av misledende informasjon.

Hovedgrunnen til at gravide avstår fra eller slutter med antidepressiva skyldes frykt for skadelige effekter hos barnet (4). Brå seponering av antidepressiva kan igjen medføre både seponeringssymptomer hos mor og at depresjonen forverres. I en studie ble det funnet at deprimerte gravide som seponerte antidepressiva hadde mer enn tre ganger så høy risiko for tilbakefall i depresjon sammenlignet med gravide kvinner som fortsetter med legemidler (11). Som ytterste konsekvens kan misoppfatting av risiko medføre at kvinnen velger å ta abort, selv om barnet er ønsket.

Viktig med tilpasset informasjon
Med dette som grunnlag mener vi at det viktig å gi kvinnen tilpasset informasjon i en trygg ramme, basert på dialog. Hva kvinnen selv tenker om risikoen knyttet til legemidlet bør stå sentralt. Kanskje har hun nettopp lest at ”antidepressiver kan gi barn med adferdsproblemer.” Det er ikke tilstrekkelig kun å informere om risikoen ved legemiddelbruk. Den gravide bør også få vite at sykdommen i seg selv kan utgjøre en risiko for barnet hvis den ikke blir behandlet på en god måte. Ved å gi kvinnen helhetlig informasjon, tror vi at kvinnen blir bedre rustet i møte med tabloide overskrifter.

Referanser:

  1. Skogstrøm L. Antidepressiver kan gi barn med adferdsproblemer. Aftenposten torsdag 27. august 2015.
  2. Skogstrøm L. Når gravide tar medisiner mot depresjon, kan barnet få adferdsproblemer. www.aftenposten.no/nyheter (26. august 2015).
  3. Nordeng H, Jettestad M. Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden i Veileder i fødselshjelp 2014. Gynekologisk forening, www.legeforeningen.no
  4. Gadot Y, Koren G. The use of antidepressants in pregnancy: focus on maternal risks. J Obstet Gynaecol Can. 2015; 37: 56-63. 
  5. Koren G, Nordeng H. Antidepressant use during pregnancy: the benefit-risk ratio. Am J Obstet Gynecol. 2012; 207: 157-63.
  6. Hermansen TK, Melinder A. Prenatal SSRI exposure: Effects on later child development. Child Neuropsychol. 2014; DOI: 10.1080/09297049.2014.942727.
  7. Suri R, Lin AS et al. Acute and long-term behavioral outcome of infants and children exposed in utero to either maternal depression or antidepressants: a review of the literature. J Clin Psychiatry. 2014; 75: e1142-52.
  8. Nordeng H, Ystrøm E, Einarson A. Perception of risk regarding the use of medications and other exposures during pregnancy. Eur J Clin Pharmacol. 2010; 66: 207-14.
  9. Koren G, Bologa M et al. Perception of teratogenic risk by pregnant women exposed to drugs and chemicals during the first trimester. Am J Obstet Gynecol. 1989; 160: 1190-4.
  10. Bonari L, Koren G et al. Use of antidepressants by pregnant women: evaluation of perception of risk, efficacy of evidence based counseling and determinants of decision making. Arch Womens Ment Health. 2005; 8: 214-20.
  11. Cohen LS, Altshuler LL et al. Relapse of major depression during pregnancy in women who maintain or discontinue antidepressant treatment. JAMA. 2006; 295: 499-507.