Duraphat tannpasta inneholder natriumfluorid, og det er anbefalt å pusse tennene 3 ganger daglig med en 2 cm lang strimmel, noe som tilsvarer påføring av 9-15 mg fluorid per dag (1). Natriumfluorid absorberes hurtig ved peroralt inntak (2), men tannpastaen har lokal effekt på tennene som ikke er avhengig av systemisk absorpsjon av fluorid (1). En studie har estimert mengden tannkrem voksne får i seg ved svelging under pussing til å være 5-10 % (3), mens barn under 5 år er rapportert å svelge så mye som 48 % (4). Uten svelging av Duraphat kan man dermed forvente inntak av inntil 1,5 mg fluorid, mens ved svelging av alt blir det daglige inntaket inntil 15 mg. Det er ikke sannsynlig at en pasient vil kunne svelge hele den påførte mengden Duraphat ettersom tannpastaen er formulert med tanke på å feste seg til tennene (5.).

Fluorid er ikke regnet å være et essensielt sporstoff, og det finnes derfor heller ikke anbefalinger for daglig inntak (4). Mens fluorid i mat ofte finnes i form av komplekser som absorberes dårlig, vil fluorid i drikkevann absorberes like effektivt som natriumfluorid i midler mot karies. Det er derfor vanlig å sammenstille anbefalinger om behandling med natriumfluorid med fluoridnivået i det lokale drikkevannet (1).

Ytterpunktene for fluoridinntak hos voksne er minimumsnivået for å unngå unødig utvikling av karies, samt toksisk dose. Toksisk dose for barn og voksne starter ved lett forgiftning som er inntak av 3-5 mg fluorid/kg kroppsvekt, mens dødelig dose er beregnet til 2,2 g/kg for voksne og 15 mg/kg for barn (4). Det man vet mindre om er eventuelle langsiktige konsekvenser av et høyere inntak av fluorid enn det som er nødvendig for tilstrekkelig effekt mot karies. Høyt inntak av fluorid har vært assosiert med påvirkning av tyreoideametabolismen, men det er ikke vist at de nivå som finnes i drikkevann eller som brukes i tannkremer påvirker tyroideafunksjonen (4).

Den vanligste bivirkningen ved kronisk høyere inntak enn det anbefalte er fluorose. Fluorose er en prosess som foregår mens tennene utvikles under tannkjøttet og denne bivirkningen forventes derfor kun å gjelde barn under 8 år (6). Altså kan ikke tenner utvikle fluorose etter de har brutt gjennom tannkjøttet. Likevel har European Food Safety Authority (EFSA) på bakgrunn av forekomsten av fluorose hos barn anbefalt en øvre grense på 7 mg fluorid per dag for barn over 14 år og voksne (4).

Dersom en voksen pasient svelger hele mengden Duraphat tannpasta vil det daglige inntaket på 15 mg fluorid være dobbelt så høyt som den anbefalte øvre grensen på 7 mg. Til tross for at dette er høyere enn anbefalt inntak av fluorid, er det ikke forventet å medføre alvorlige bivirkninger. De første toksiske symptomene ved overdosering av fluorid er gastrointestinale plager, men Duraphat tannpasta inneholder også sorbitol som hjelpestoff (1). Sorbitol er mye brukt som hjelpestoff i legemidler og kosmetikk og som søtningsmiddel i matvarer (7). Ettersom sorbitol også er et osmotisk laksativ (7,8) vil inntak av høye doser medføre gastrointestinale plager (8). Det er dermed ikke usannsynlig at svelging av tannpastaen vil kunne medføre kvalme og diaré, uavhengig av fluoridinnholdet.

KONKLUSJON
Det er lite sannsynlig at voksne pasienter vil få symptomer på fluoridforgiftning selv om Duraphat tannpasta svelges. Det kan ikke utelukkes at hjelpestoffer som sorbitol vil medføre gastrointestinale plager som kvalme og diaré.