HODELUS
Hodelus (pediculus capitis) er 2-3 mm lange, brune til gråhvite blodsugende dyr som lever i hodebunnen hos mennesker. De kan ikke fly eller hoppe, og smitte skjer ved direkte hode-til-hode kontakt. Hodelus er vertsspesifikke for mennesker, og kan således ikke smitte til eller fra dyr (1-2).

Hodelus er avhengige av å suge blod to ganger om dagen, og overlever maksimalt 2 døgn dersom de ikke er i hodebunnen. Eggene festes til hårstrå 3-4 mm fra hodebunnen og klekkes etter 7-14 dager. Eggene påvirkes ikke av lusemidler, og dette er årsaken til at behandling må gjentas etter 7-10 dager for å fjerne nylig utklekkede lus (1-3).

Barn i alderen 3-12 år er mest utsatt for smitte da disse gjerne leker tett sammen, men hodelus kan smitte i alle aldre. Barnehager og barneskoler er typiske smittesteder. Hygiene og vanlig hårvask reduserer ikke risikoen for smitte (1-3).

BEHANDLING
Det er stor fare for nysmitte etter behandling dersom det er mye lus i barnehage eller skole. Det kan derfor være fornuftig å gjennomføre såkalte lusekampanjer for å samordne påvisning av smitte og eventuell behandling, slik at alle som er smittet i barnehagen eller skolen behandles til samme tid. Bare personer som har fått påvist lus skal behandles, men dersom lus er påvist bør hele husstanden undersøkes grundig for å avdekke mulig smitte (4).

Ikke-medikamentell behandling
Kamming med lusekam for å fjerne lus krever nøyaktighet og er tidkrevende. Håret bør være fuktig, og kan smøres inn med balsam før kammingen. Det bør legges et hvitt håndkle over skuldrene ved kamming for å se og fange opp lusene lettere. Kamming må gjennomføres hver dag eller annenhver dag i 12-14 dager. Effekten av behandlingen er usikker, og avhenger av teknikk og nøyaktighet (1-2). Våtkamming kan gjerne anbefales som tillegg til medikamentell behandling (5).

Barbering er en effektiv behandlingsmetode, og kan være et godt behandlingsalternativ. Håret må klippes til maksimalt 5 mm, og lusene vil da ikke kunne overleve (1).

Nervegifter
I Norge har nervegiftene malation (Prioderm) og permetrin (Nix) vært anbefalt som behandling mot hodelus. Disse midlene er nevrotoksiske for lus, men har lav toksisitet hos mennesker og andre pattedyr (6).
På verdensbasis finnes det resistens mot både malation og permetrin. Resistens mot ulike midler varierer mellom ulike geografiske områder, både mellom land og innen hvert land. Selv om resistens mot permetrin er et verdensomspennende problem, har permetrin ofte vært førstevalget internasjonalt (5). I Norge anbefales derimot malation som førstevalg, men ikke til gravide eller barn under to år (1, 3). Malation kan brukes av ammende kvinner. Gravide og barn under to år kan benytte permetrin, men permetrin er det lusemiddelet som har høyest forekomst av resistens i Norge og bør derfor vanligvis ikke anbefales (1, 4).

Annen medikamentell behandling
Det finnes en del lusemidler på markedet som er klassifisert som medisinsk utstyr. Disse kan deles inn i to grupper; planteoljer og dimetikon (1). Fordelen med disse midlene er at de har en fysisk virkningsmekanisme, og at resistensutvikling og farmakologiske bivirkninger dermed er mindre sannsynlig (5). Produkter som er klassifisert som medisinsk utstyr har svakere krav til dokumentasjon av effekt sammenlignet med legemidler (7). Det er vanskelig å gjøre gode vurderinger av effekten av slike produkter, ettersom det vanligvis finnes lite publiserte studier av akseptabel kvalitet.

Dimetikon er en silikonforbindelse som benyttes i ulike konsentrasjoner som middel mot hodelus. Virkningsmekanismen antas å være okklusjon av lusenes respirasjonsorgan og at utskillelsen av vann hindres (8). Det finnes etter hvert noe dokumentasjon på at dimetikon er effektivt, og dette har medført at blant annet det anerkjente franske tidsskriftet Prescrire i 2014 anbefalte at dimetikon bør være førstevalg ved behandling av hodelus (5).

Dokumentasjonen er likevel sparsom, og studiene er stort sett av lav kvalitet. Noen av studiene er gjort på preparater med 4% dimetikon, mens andre er gjort på produkter med mer enn 90% dimetikon. Begge styrkene er vist å være effektive, men det finnes ingen sammenlignende studier mellom de ulike styrkene. Dimetikon er godt tolerert og det forventes ikke utvikling av resistens mot behandlingen. Ettersom dimetikon virker lokalt og ikke absorberes forventes det heller ingen negative effekter av dimetikon brukt hos gravide, ammende eller små barn (5, 8).

I Norge finnes det så langt vi har identifisert tre produkter som selges med innhold av dimetikon. Hedrin (4%), Linicin 15 min solution (>90%) og Nyda (92%). Vær oppmerksom på at produsenten av Nyda kun anbefaler en enkelt behandling. Vi kan ikke se at en slik anbefaling støttes av dokumentasjon, og vil anbefale å gjenta behandlingen etter 7-10 dager som for andre produkter.

Lusemidler som inneholder planteoljer og/eller essensielle oljer er dårligere dokumentert enn midler med innhold av dimetikon (1, 8). Planteoljer kan også være toksiske eller forårsake lokal irritasjon eller sensitisering (8). Etter vår mening bør ikke slike midler anbefales så lenge det finnes alternativer som er bedre dokumentert.

Vi har ikke fullstendig oversikt over alle produkter i denne gruppen, men det er spesielt viktig å være klar over at de to andre produktene i Linicin-serien (10 min shampoo og Prevent spray) ikke inneholder dimetikon. Linicin 10 min shampoo inneholder grapefruktekstrakt, mens Linicin Prevent Spray inneholder planteekstrakter. Ingen av disse produktene er tilstrekkelig dokumentert (9). Etter vår mening er det derfor kun Linicin 15 min solution som bør anbefales av disse produktene.