Forskere ved UNN (RELIS Nord-Norge) og Institutt for Farmasi ved UiT, har i tre studier basert på data fra Reseptregisteret undersøkt om oppstart av lavdose naltrekson (LDN) førte til endring i forbruk av ulike legemidler. Det var en signifikant nedgang i bruken av smertestillende midler, og nedgangen var størst hos de pasientene som brukte LDN lengst. Den viktigste forklaringen er en forventet nedgang i opioidforbruket, men dette ble ikke kompensert med økt bruk av andre smertestillende legemidler. I en helt fersk studie som inkluderte 341 pasienter med multippel sklerose (MS) som begynte med LDN i 2013, fant forskerne ingen endring i utlevering av MS-relevante legemidler.

Etter et innslag i programmet «Vårt lille land» (1) på TV2 i 2013, økte antall brukere av lavdose naltrekson (LDN) betydelig i løpet av kort tid. Naltrekson er et legemiddel som opprinnelig er utviklet for å behandle avhengighet av opioider og alkohol, men brukt i lave doser hevder flere leger og pasienter at det har svært god effekt mot en rekke sykdommer. LDN har blitt brukt ved alt fra ulike kreftformer og HIV til depresjon, men det er særlig ved autoimmune sykdommer som multippel sklerose (MS) og Crohns sykdom interessen har vært størst. Laboratorieforsøk antyder at blokade av kroppens egne opioider (endorfiner) kan ha betydning for immunforsvaret, og noen små kliniske studier har vist effekt ved Crohns sykdom (2).

Tilgjengelig forskning er for begrenset til å slå fast om LDN har effekt eller ikke. Naltrekson er et gammelt legemiddel hvor patentet er utløpt, og det er liten kommersiell interesse for å utføre store kliniske studier for å undersøke effekten av LDN. Dersom det virker, vil det kunne erstatte langt dyrere behandling. Etter TV-programmet steg antall brukere av naltrekson ifølge Reseptregisteret fra under 100 brukere til mer enn 15000 i løpet av kort tid. I realiteten var dette et enestående naturlig eksperiment der mange pasienter med ulike tilstander startet med LDN i løpet av kort tid. Guttorm Raknes ved RELIS Nord-Norge og Lars Småbrekke ved Institutt for Farmasi ved UiT, har fått tilgang til reseptregisterdata i perioden 2009 - 2015 for alle pasientene som fikk minst en resept på LDN i 2013. Hensikten var å undersøke om det er mulig å identifisere forskjeller i legemiddelbruk som kunne knyttes til oppstart med LDN. Eventuell reduksjon av relevante legemidler ville i så fall kunne være en indirekte indikasjon på effekt av LDN.

Den første studien, publisert i Pharmacoepidemiology and Drug Safety i februar 2017, tok for seg omfanget av den norske LDN-bølgen i 2013 (3). Blant funnene var at minst 15000 pasienter, eller 0,3% av befolkningen hentet ut minst en resept på LDN i 2013 eller 2014. Over 70 % av allmennlegene skrev ut resept på LDN, noe som tyder på stor villighet til å forskrive til tross for manglende godkjent indikasjon.

LDN og smertestillende medisiner
Den andre studien, som kom i samme tidsskrift juni 2017, sammenlignet bruken av smertestillende medisiner ett år før og etter oppstart av LDN (4). Pasienter som hadde hentet ut minst en resept på et opioid ett år før LDN ble inkludert, i alt 3775 individer. Studiedeltakerne ble delt inn i tre grupper etter hvor mange ganger de hadde hentet ut LDN. Blant dem som hentet ut bare en LDN-resept er det rimelig å anta at mange bare brukte LDN en kort periode, og de kan nærmest regnes for en kontrollgruppe. Pasienter som hentet ut LDN 4 eller flere ganger brukte med høy sannsynlighet LDN i hele observasjonsperioden, mens de som hentet ut 2 eller 3 ganger ble regnet som brukere av LDN i deler av observasjonsperioden. Bortsett fra pasientene som bare hentet ut én LDN-resept, var det signifikant reduksjon i forbruket av opioider. Personer som hentet ut LDN 2 eller 3 ganger brukte 15% færre opioider de første 365 dagene etter første LDN-resept sammenlignet med det foregående året. For de som hentet ut mer enn 4 LDN-resepter var det 46% reduksjon i opioider, som tilsvarer en gjennomsnittlig reduksjon på 41 definerte døgndoser (DDD) per pasient. Det var nedgang i bruken av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) i alle gruppene, men det var ikke signifikant endring i bruken av andre smertestillende midler, inkludert paracetamol.

Det er vanlig å advare mot kombinasjon av LDN og opioider, siden Naltrekson er en opioidantagonist (blokkerer opioidreseptorer). Det var forventet at bruken av opioider gikk ned. Likevel er det noe overraskende at en nær halvering av opioidforbruket ikke ble kompensert av økt forbruk av NSAIDs, paracetamol og andre smertestillende. Trafikk i sosiale medier tyder på at mange med kroniske smertetilstander, inkludert fibromyalgi begynte med LDN i 2013. En forklaring på funnene i studien kan være at disse pasientene fikk mindre behov for smertestillende. I en liten placebokontrollert studie med fibromyalgipasienter, fikk de som ble randomisert til LDN en større reduksjon i smerte enn placebogruppen (5). Det er ikke mulig å identifisere fibromyalgipasienter i reseptregisterdata, men denne studien peker på et behov for flere kliniske studier på bruk av LDN ved smertetilstander.

Multippel sklerose
MS-pasienter er kanskje den gruppen som i størst grad har rapportert nytte av LDN. Også i TV2-innslaget i 2013 fikk seerne presentert sykehistorier med MS-pasienter som hadde opplevd forbløffende god virkning av LDN. Noen få og små kliniske studier har vist motstridende resultater.

I studien som Raknes og Småbrekke nylig publiserte i PLOS One, ble 341 MS-pasienter som brukte LDN i 2013 identifisert (6). Dette er det største antall MS-pasienter i en LDN-studie så langt. Endringer i forskrivning av legemidler relevante i behandlingen av MS ble registrert. Pasientene ble delt inn i grupper etter LDN-eksponering som i opioidstudien.

Resultatene viste en nedgang i interferon beta og glatirameracetat, men dette var tilsvarende nedgangen i det generelle forbruket av disse legemidlene i tråd med innfasing av andre legemidler. Tilsvarende var det en økning i forskrivning av nyere MS-midler som dimetylfumarat, fampridin, fingolimod, og teriflunomid. Det var ingen forskjell i bruken av systemiske glukokortikoider eller baklofen.

For andre legemiddelgrupper særlig relevante for MS-pasienter, var det heller ikke noen reduksjon i bruk som kunne indikere virkning av LDN ved MS. Dette inkluderte antibiotika, midler mot forstoppelse, impotens og inkontinens, benzodiazepiner, antidepressiver, gabapentin og pregabalin. Cannabinoider (Sativex) er godkjent for behandling av spastisitet ved MS, her var det en femdobling av bruken blant pasientene som hadde hentet ut fire eller flere LDN-resepter. Blant de andre inkluderte MS-pasientene var det ingen endring.

Oppsummert viser den nye studien at oppstart av LDN ikke var assosiert med endringer i MS-relevant medikasjon. Studien styrker dermed ikke antakelser om at LDN er nyttig ved multippel sklerose.

Videre forskning

Det vil komme flere studier basert på Reseptregisterdata i forbindelse med den norske LDN-tsunamien. Forskningen følges også av internasjonale LDN-miljøer, og en av forfatterne av studiene har blitt intervjuet om prosjektene av et britisk/amerikansk nettsted for LDN-forskning: https://www.ldnscience.org/resources/interviews/interview-guttorm-raknes