Vi har i den senere tid publisert flere studier om endringer i forskrivningsmønstre i den norske befolkningen etter oppstart av lavdose naltrekson (LDN). Bakgrunnen er at antall brukere av LDN økte fra nesten ingen til over 15.000 i løpet av kort tid etter et innslag på «Vårt lille land» på TV2 i 2013.

En slik plutselig økning i LDN-bruk åpner for kvasieksperimentelle farmakoepidemiologiske studier. Slike studier er vitenskapelig mer robuste enn kohortstudier og tverrsnittsundersøkelser som er mer vanlig i registerstudier. Vi har så langt vist at bruk av smertestillende midler ble redusert etter oppstart av LDN, men for pasienter med multippel sklerose (MS) fant vi ingen endring i forbruk av relevante legemidler.

Fersk studie
I en studie som ble e-publisert i Journal of Crohn’s and Colitis i januar 2018, undersøker vi endringer i forskrivning av legemidler brukt til behandling av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) to år før og etter oppstart med LDN. Refusjonskoder og informasjon om utlevering av sykdomsspesifikke legemidler i det norske reseptregisteret ble brukt til å identifisere 582 pasienter med IBD. Av disse hadde 139 Crohns og 178 ulcerøs kolitt, for de øvrige var det ikke mulig å skille mellom disse to sykdommene. Nydiagsnostiserte pasienter ble ekskludert på grunn av fare for feildiagnostisering og fordi det ofte er store endringer i medisineringen tidlig i sykdomsforløpet.

Pasientene ble delt inn i tre grupper etter hvor mange ganger de hadde fått utlevert LDN fra apotek etter resept. Pasienter som hentet ut LDN bare en gang kan nærmest regnes som en kontroll gruppe, siden det er grunn til å tro at disse enten ikke brukte LDN i det hele tatt eller bare for kort tid. De som hentet ut fire eller flere resepter regnet vi som persistente brukere, mens de som hentet ut 2-3 resepter var intermediærgruppen. På denne måten kunne ulik grad av LDN-eksponering undersøkes.

Vi sammenlignet alle utleveringer av legemidler som brukes i behandlingen av IBD to år etter dato for første LDN-utlevering med de to foregående årene. Det betyr at pasientene fungerte som egne kontroller.

LDN gav endring i forskrivningsmønstre
Resultatene viste signifikante og til dels store reduksjoner i antall brukere for flere av de undersøkte legemidlene, og i flere tilfeller var reduksjonen økende med økende LDN-eksponering. Blant de persistente LDN-brukerne var reduksjonen på 17% for antiinflammatoriske midler som virker i tarmen, 32% for glukokortikoider som virker i tarmen og 29% for andre immunhemmende midler.

I pasientene med identifisert Crohns eller ulcerøs kolitt var det reduksjon i glukokortikoider som virker i tarmen (44% og 53% reduksjon), og for ulcerøs kolitt 24% reduksjon i systemiske glukokortikoider. I kontrast til dette var det økning i bruken av disse legemidlene i befolkningen i Norge totalt sett i samme periode.

Ingen statistisk signifikante endringer i utlevert mengde legemiddel (i definerte daglige doser, DDD) ble observert, men for flere av legemidlene var det en trend mot redusert DDD med økende LDN-eksponering. Interessant nok var det også et sammenfall i tid mellom oppstart med LDN og et taktskifte i utleveringsrate for flere av de undersøkte legemidlene.

Styrker og svakheter ved studien
Viktige styrker ved denne studien er at den tar utgangspunkt i hele den norske befolkningen, og at antallet pasienter er høyere enn i noen annen tidligere studie på LDN ved IBD. Den baserer seg dessuten på «real-life» data, noe som på mange vis kan være mer representativt og generaliserbart enn de ofte svært rigide betingelsene en klinisk studie innebærer. Selv om før-og-etter-designet i studien innebærer at de inkluderte pasientene er sine egne kontroller, og at vi sammenlignet ulike grupper etter LDN-eksponering, er det en svakhet at studien ikke inkluderte en kontrollgruppe som ikke var eksponert for LDN i det hele tatt.

Konklusjon
Reseptregisteret inneholder ikke direkte kliniske data, og det er viktig å presisere at funnene bare indirekte antyder sammenheng mellom bruk av LDN og sykdomsutvikling. Likevel mener vi de observerte endringene i legemiddelbruk etter oppstart at LDN er klinisk relevante, og en mulig forklaring er at LDN har gunstig effekt ved IBD. Studien viser at flere kliniske studier er nødvendige. Hvis LDN viser seg å være effektivt ved IBD, vil det være et billig og trygt alternativ eller supplement til dagens standardbehandling av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.