Legers ansvar
Bilkjøring og betjening av maskiner er et fast punkt i legemidlers preparatomtaler (punkt 4.7). For svært mange legemidler oppgis det at substansene kan påvirke evnen til å kjøre bil og betjene maskiner. Eksempelvis vil vi i preparatomtalen til det antiepileptiske medikamentet valproat (Orfiril) finne at: «Valproat kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Forsiktighet må utvises inntil pasientenes reaksjon på midlet er klarlagt» (1).

Leger er tillagt et særlig ansvar for å vurdere om en person fyller helsekravene for å inneha førerkort, og har ifølge lovverket plikt til å varsle offentlige myndigheter dersom kravene ikke fylles (2). Er det angitt noe sted hvilke doser eller serumkonsentrasjoner av ulike legemidler som er forenlige med å kjøre bil? Finnes det noen enkle regler leger kan benytte i vurderingen av om helsekravene er oppfylt?

Gjeldende regelverk
Hvilke helsekrav som gjelder for å inneha førerkort er angitt i et vedlegg til Førerkortforskriften (3). Den generelle bestemmelsen for legemiddelbehandling er at helsekrav ikke er oppfylt dersom legemidlene brukes i et omfang og på en måte som fører til helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko. For enkelte legemidler er det gitt mer spesifikke angivelser av døgndoser og karenstid. Utdypende informasjon og praktiske råd er gitt i Helsedirektoratets førerkortveileder (4).

Førerkortveilederen har også egne kapitler som omtaler på hvilke måter pasientens sykdommer i seg selv utløser at helsekravene til førerkort ikke er oppfylt. Det angis for eksempel vedrørende psykiske lidelser at helsekrav ikke er oppfylt dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko (4).

Helsekrav ofte ikke oppfylt ved oppstart og doseendring
Helsedirektoratets førerkortveileder angir at ved bruk av legemidler som påvirker sentralnervesystemet må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om legemiddelbruken utgjør en trafikksikkerhetsrisiko (4). Dette gjelder spesielt ved oppstart med et nytt legemiddel, doseøkning og ved kombinasjon av flere legemidler. Legen må vurdere om det er nødvendig med kjørekarens inntil virkningen av legemiddelet er avklart, som også kan defineres som «stabil legemiddelbehandling». Med stabil legemiddelbehandling menes at legemiddeldose og doseringsintervall har vært uendret i minst 7 døgn, og at pasienten følger legens anbefalinger om legemiddelbehandlingen.

Det anbefales også at helsekravet vurderes på nytt ved stabil legemiddelbehandling, og følges opp minst hvert halvår for å avgjøre om behandlingen medfører helsesvekkelse som øker trafikksikkerhetsrisikoen. Virkninger som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko, kan være sedasjon, nedsatt reaksjonsevne, atferdsendring eller kognitiv påvirkning. Spesiell aktsomhet må utvises ved forskriving av enkelte psykofarmaka. Antipsykotika som oppgis med kjent risiko for å kunne påvirke kjøreevnen, er asenapin, klorprotiksen, klozapin, kvetiapin, levomepromazin og olanzapin. Blant antidepressiva som kan ha en slik virkning trekkes amitriptylin, doksepin, klomipramin, mianserin, mirtazapin, nortriptylin og trimipramin frem (4).

Spesifikke krav for opioider, benzodiazepiner og antihistaminer for søvn
Spesifikke angivelser av hvilke døgndoser som er forenlige med å fylle helsekravene er nedtegnet for opioider, de fleste benzodiazepiner og antihistaminer brukt som sovemiddel. Forskriften oppgir også 8 timer som minimum tidsintervall fra inntak til bilkjøring kan skje for disse gruppene, med unntak av enkelte substanser (3, 4). I tilfeller der enkeltsubstanser ikke spesifikt omtales, kan førerkortveilederen gi veiledning til håndtering. RELIS har også flere saker i databasen som omhandler legemidler og bilkjøring, der krav til doser og karenstid er spesifisert. Lenker til noen eksempler er samlet under:
Bilkjøring og depotinjeksjon av olanzapin
Mirtazapin og førerkort
Førerkortregler ved bruk av metylfenidat

Samtidig bruk av flere trafikkfarlige legemidler
Ved samtidig bruk av to legemidler fra gruppene opioider, benzodiazepiner og antihistaminer for søvn angir forskriften at tillatt døgndose for begge legemidlene skal halveres. Helsekravene er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler fra disse gruppene (3). Dersom et antipsykotikum, antidepressivum eller antiepileptikum kombineres med et opioid, benzodiazepin eller antihistamin må det også vurderes om dosen av de sistnevnte må reduseres for å fylle helsekravene (4).

Oppsummering

  • For opioider, benzodiazepiner o.l. og antihistaminer brukt som sovemiddel er det angitt konkrete grenser for hvilke døgndoser som er forenlige med å inneha førerkort
  • For andre legemidler må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om legemiddelbruken utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Den enkelte pasients reaksjon på et legemiddel skal være avklart før pasienten kan kjøre bil (stabil legemiddelbehandling)
  • Stabil legemiddelbehandling kan forstås som at legemiddeldose og doseringsintervall har vært uendret i minst 7 døgn