Myndighetene anbefaler at gravide, ammende, personer under 40 år og de som har barn i huset bør ha høydoserte jodtabletter mot radioaktivt jod liggende i beredskap hjemme (1). Tablettene skal bare tas etter råd fra myndighetene. Fra 1. november kunne derfor Jodix 130 mg kjøpes reseptfritt på apotek. Samtidig er anbefalingen i Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2018 at gravide bør ta et daglig kosttilskudd med 150 µg jod/dag dersom de ikke får tilstrekkelig mengde jod i seg fra andre kilder (2).

Det finnes derfor to forskjellige råd om jod til gravide. Dette ser ut til å ha vært en kilde til forvirring som har ført til salg og bruk av feil jodpreparat hos enkelte gravide.

Jodix inneholder 600-900 ganger mer kaliumjodid
I løpet av de to siste månedene kjenner RELIS og Giftinformasjonen til enkelte tilfeller der gravide har fått jodtabletter mot radioaktivt jod (130 mg jod per tablett) på apoteket da de skulle kjøpe kosttilskudd med jod (150-225 µg jod). I disse tilfellene tok kvinnene Jodix i 5-10 dager før feilen ble oppdaget. Forvekslingene vil dermed tilsi at de tok rundt 600-900 ganger den daglige dosen av jod som er anbefalt til gravide.

Apotekene må forebygge
Vi skal ikke spekulere i hvorfor disse forvekslingene har skjedd. Det er imidlertid viktig at alle ansatte på apoteket (det vil si også deltidsansatte og vikarer) er innforstått med styrkeforskjellen og de to ulike bruksområdene til preparatene. Vi mener også at det er viktig at apotekene nå setter inn tiltak som kan forebygge at slike uheldige forvekslinger skjer.

Trolig lav risiko, men antageligvis stor grad av bekymring
I de tilfellene RELIS og Giftinformasjonen har blitt rådført har vi vurdert at eksponeringen trolig innebærer liten risiko for fosteret. Kaliumjodid har lav akutt toksisitet og det er heller ikke forventet forgiftningssymptomer hos mor ved 130 mg jod daglig i en kort periode (3).

Det er likevel ikke vanskelig å forstå at forvekslingen medfører stor bekymring hos kvinnene som er berørte. I preparatomtalen til Jodix i Felleskatalogen er det oppgitt at langvarig eksponering av fosteret kan gi struma/svikt i funksjonen til skjoldbruskkjertel hos nyfødte (4). I de tilfellene vi har vurdert har trolig ikke eksponeringstiden for Jodix 130 mg vært lang nok tid til å gi slike uønskede effekter.

Kasuistikkene som finnes om høye doser jod til gravide er til dels mangelfullt beskrevet, både når det gjelder dose jod og eksponeringstid. Litteraturen er dessuten hovedsakelig av eldre dato da kaliumjodid ble brukt til å behandle hypertyreose og tyreotoksisk krise, men også ble brukt i astmabehandling. Selv om lavere dose jod enn 130 mg daglig har vært rapportert å gi symptomer hos barnet, har jod, etter det vi kan se, da vært brukt i lengre tid i svangerskapet (5-9). Det ser altså ut til at tiden barnet i magen er eksponert for jod er av stor betydning.

Jod har også vært brukt som forbehandling ved kirurgi. I enkelte tilfeller har gravide fått inntil 300 mg jod per dag i 10 dager som medisinsk forbehandling ved kirurgi (9,10). Dette har vært sett på som tilstrekkelig trygt for barnet i magen (10-13). Likevel kan vi ikke helt utelukke at individuelle forskjeller gjør enkelte mer følsomme for jod enn andre.

Fostre mer følsomme for overskudd av jod
Det er kjent at både for mye og for lite jod kan være uheldig for barnet i magen. Enkelte kilder omtaler at fostre er spesielt følsomme for jod (8, 14). Kaliumjodid passerer placenta, og det finnes som nevnt flere tilfeller der mors bruk av medisiner som inneholder jod i svangerskapet har gitt hypotyreose og struma hos det nyfødte barnet (5-9).

Hos voksne finnes det normalt mekanismer som beskytter mot uheldige konsekvenser av et høyt jodinntak. Den føtale skjoldbruskkjertelen utvikles gradvis, og alle beskyttelsesmekanismer som finnes hos voksne er ikke på plass før rundt svangerskapsuke 36. Fostre kan derfor være mer følsomme for overskudd av jod enn barn og voksne, Dette kan også skje uten at uten at mors tyreoideaproduksjon er varig påvirket (15,16).

Ved kort tids eksponering for jod vil likevel fosteret få tilbake normal tyreoideafunksjon, mens et langvarig overskudd kan medføre langtidseffekter på tyreoideafunksjonen hos barnet (17). Verdens helseorganisasjon (WHO) og American Thyroid Association anbefaler derfor at kronisk inntak av jod (jodid) via mat og kosttilskudd ikke overstiger 500 µg per dag fordi dette potensielt kan medføre dysfunksjon i tyreoideafunksjonen hos fosteret (14).

Bør gi fødeavdelingen beskjed
Hvis feilen har skjedd, har vi dessverre ingen lett tilgjengelig test som kan avdekke om tyreoideafunksjonen hos barnet er påvirket. Selv om vi ikke tror at forvekslingene som til nå har skjedd har vært farlige for barnet i magen, mener vi at kvinnene bør gi fødeavdelingen beskjed om det store jodinntaket i svangerskapet. På denne måten kan helsepersonell på sykehus og i primærhelsetjenesten være ekstra oppmerksomme etter fødselen, hvis det mot formodning skulle være noen symptomer på hypotyreose hos barnet.