Opioidantagonisten naltrekson hevdes å kunne ha flere immunmodulerende og smertestillende effekter som gjør den egnet til å behandle autoimmune sykdommer når den brukes i doser på rundt en tidel av det som brukes ved behandling av opioid- og alkoholavhengighet (1). De fleste tilfeller av hypotyreose har autoimmun etiologi, og enkelte har tatt til orde for at LDN kan være nyttig ved lavt stoffskifte (2). Flere pasienter med hypotyreose har i sosiale medier rapportert god effekt og mindre behov for legemidler, men ingen randomiserte kontrollerte kliniske studier er publisert.

Resultatene fra en ny studie som nettopp har blitt publisert kan tyde på at LDN ikke fører til endringer i bruken av liotyronin (T3) og levotyroksin (T4), de to vanligste legemidlene i tyreoideahormonsubstitusjon. Studien brukte data fra det norske reseptregisteret til å identifisere pasienter med hypotyreose som begynte å bruke LDN i 2013, og til å undersøke om oppstart med LDN førte til endringer i bruken av T3 og T4 (3).

Pasientene ble inkludert basert på forskrivning av legemidler med refusjonskode (blå resept) for hypotyreose i årene før oppstart av LDN. Inklusjonskriteriene var strenge for å unngå feildiagnostiserte og nydiagnostiserte som enda ikke hadde fått etablert stabil behandling med tyreoideahormoner. Bare pasienter som hadde minst to resepter med refusjonskoder for hypotyreose i 2009 og 2010 og minst én resept på LDN i 2013 ble inkludert, i alt 898 individer.

Pasientene ble delt inn i tre grupper etter hvor mange ganger de hadde hentet ut LDN. Pasientene som hentet ut LDN bare én gang, ble sammenlignet med pasienter som hentet ut LDN 2-3 ganger og med dem som ble regnet som persistente brukere, det vil si de som hentet ut fire eller flere LDN-resepter. Gruppene var tilnærmet like i alder, kjønn og totalforbruk av legemidler før oppstart med LDN.

Utfallsmål var endring i total mengde T3 og T4 i definerte døgndoser (DDD) hentet ut fra apotek i ett år før første LDN-resept sammenlignet med ett år etter første LDN-resept. Pasientene ble dermed egne kontroller, i tillegg til at endring i forbruk mellom gruppene kunne sammenlignes. Endring i antall brukere av T3 og T4 ble også undersøkt.

Ingen signifikant endring i forbruket av tyreoideahormoner ble observert, verken innad i pasientgruppene eller mellom gruppene.  Det ble heller ikke observert noen endring i antall brukere av T3 eller T4, bortsett fra en grensesignifikant reduksjon i antall brukere av T4 blant dem som hentet ut LDN 2-3 ganger (-2 prosentpoeng, 95 % KI -4 til -0,1, P= 0,045). Siden det ikke var noen endring blant engangsbrukere eller persistente brukere kan dette vanskelig tolkes som at LDN gir lavere behov for tyreoideahormonsubstitusjon ved hypotyreose.

Farmakoepidemiologiske studier som denne har betydelige begrensninger. Bare informasjon om uthentede legemidler registreres, ingen annen klinisk informasjon. På den annen side dekker Reseptregisteret forbruket av reseptbelagte legemidler utenfor sykehus og institusjoner i Norge fullstendig. Det kan ikke utelukkes at pasienter med hypotyreose opplever positive effekter av LDN, men dette har altså ikke gjenspeilet seg i forbruket av tyreoideahormoner, den mest sentrale delen av behandlingen.

Siste reseptregisterstudie på LDN fra RELIS

Forbruket av naltrekson i lave døgndoser (<10 mg) har holdt seg spesielt høyt i Norge siden 2013, etter at TV2 sendte et innslag om LDN i programmet «Vårt lille land» (4). Her sto flere pasienter med multippel sklerose frem og fortalte om forbløffende god effekt av LDN. Den markante økningen i LDN-brukere i etterkant av programmet (5) innebar en enestående mulighet til å få inkludert relativt mange pasienter i kvasieksperimentelle farmakoepidemiologiske studier. Forskere fra UiT og RELIS har i flere studier brukt data fra Reseptregisteret for å undersøke om bruk av LDN har ført til endringer i legemiddelbruken ved ulike tilstander som LDN er hevdet å ha effekt ved. Den aktuelle hypotyreosestudien er den siste i en serie studier med lignende design. Tilstandene som er undersøkt er multippel sklerose (6), inflammatorisk tarmsykdom (7) og seropositiv og revmatoid artritt (8). I tillegg har det generelle forbruket av smertestillende midler (9) og psykofarmaka og antiepileptika (10) blitt undersøkt.

Alle studiene er samlet i fulltekst på denne nettsiden (ldn.raknesresearch.net).