Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Øst
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2006; spm.nr. 1745, RELIS Øst

Dato for henvendelse: 20.10.2006

  • RELIS Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Aripiprazol, valproat/valproinsyre og mannlig infertilitet

Dato for henvendelse: 20.10.2006

RELIS database 2006; spm.nr. 1745, RELIS Øst

SPØRSMÅL: Mann ca. 30 år med bipolar lidelse. Bruker Abilify® (aripiprazol) og Orifiril® retard (valproat/valproinsyre). Han har fått påvist nedsatt sædkvalitet hos fastlegen, og legen lurer på om legemidlene kan påvirke sædkvalitet eller mengde.

SVAR: Aripiprazol
Det finnes lite dokumentasjon på aripiprazol og mannlig infertilitet. I hannrotter er atrofi av prostata sett ved administrasjon av doser på 40 mg/kg/d (13 ganger human dose regnet på basis av overflate). Forstyrrelser i spermatogenesen ble sett ved doser på 60 mg/kg/d, men fertiliteten var ikke svekket (1). I WHOs internasjonale bivirkningsdatabase finnes det per i dag ingen rapporter på mannlig infertilitet eller abnormal sædkvalitet assosiert med aripiprazol (2). Ved søk i andre aktuelle databaser har vi heller ikke funnet rapporter på mannlig infertilitet assosiert med aripiprazol. Vi gjør oppmerksom på at det er et nytt legemiddel og erfaringsgrunnlaget er svært begrenset.

Valproat/valproinsyre
Valproat/valproinsyre er vist å utskilles i sæd hos kanin og mennesker. En oral dose på 500 mg hos 2 friske menn førte til en sædkonsentrasjon som varierte fra 0,53 til 3,26 mikrog/mL inntil 39 timer etter inntak. Observasjoner på kaninsæd gav ingen indikasjoner på at valproat/valproinsyre hadde negativ effekt på spermiemotilitet. Imidlertid er det vist in vitro at høye konsentrasjoner valproat/valproinsyre hemmet humane spermiers motilitet. I tre tilfeller der menn inntok 1000 til 3500 mg valproat/valproinsyre daglig ble det påvist oligozoospermia (lavt antall spermier). Når dosen ble redusert til 150 mg daglig, eller legemiddelet ble seponert, returnerte sædparametrene til det normale (3,4).

Det ene tilfellet beskrevet over er en publisert kasuistikk. En ca. 30 år gammel mann med epilepsi hadde tidligere gjort sin ektefelle svanger mens han brukte fenytoin 400 mg daglig og valproat/valproinsyre 1500 mg daglig. Ett år etter dette gikk pasienten over til monoterapi med valproat/valproinsyre 3500 mg daglig. I løpet av de neste 5 år, uten bruk av prevensjonsmidler, ble ikke kvinnen gravid. En infertilitetsvurdering viste intet unormalt for kvinnen, mens mannen hadde ekstremt lavt sædtall (144 430), ikke motile spermier, normale nivåer av LH, FSH og serumtestosteron. Grunnet dårligere anfallskontroll ble det byttet fra valproat/valproinsyre monoterapi til felbamat monoterapi 2400 mg daglig i 2 måneder. I løpet av disse 2 månedene returnerte sædparametrene til det normale og kvinnen ble gravid (5).

Nylig er det publisert to tilfeller av oligoastenozoospermia hos pasienter (37 og 41 år) med epilepsi som brukte henholdsvis 400 og 800 mg valproat/valproinsyre daglig. Pasientene hadde brukt medikamentet i årevis (13 og 16 år). I begge tilfellene ble valproat/valproinsyre seponert. Sædkvalitetene som ble vurdert etter 3-6 måneder viste markant bedring, og i begge tilfellene ble barn unnfanget ca. 15 måneder etter seponering (6).

Det fremheves i de publiserte kasuistikkene at årsakssammenhengen mellom dårlig sædkvalitet og bruk av valproat/valproinsyre er vurdert som mulig (5,6). Valproat/valproinsyre er imidlertid et mye brukt legemiddel, og det er helt klart at mange menn behandles med dette uten å bli infertile. På bakgrunn av de kasustikker som foreligger kan vi allikevel ikke utelukke at valproat/valproinsyre kan ha en sammenheng med den aktuelle pasientens infertilitet. Man kan forsøke å bytte til et annet preparat, og se om sædparametrene returnerer til normalt nivå innen 3-6 måneder. Dette vil tyde på en mulig assosiasjon, og vi ønsker da at tilfellet meldes som en mistenkt bivirkning til RELIS.

Konklusjon
Valproat/valproinsyre er vist å utskilles i sæd hos mennesker. Det finnes noen indikasjoner på at valproat/valproinsyre kan redusere antall spermier hos menn og gi hemmet spermmotililitet, og at dette er reversibelt ved reduksjon av dosen eller seponering. I de tilfellene som er rapportert har pasientene brukt valproat/valproinsyre mot epilepsi. Vi har ikke funnet at det per i dag foreligger dokumentasjon som tyder på at der er en assosiasjon mellom aripiprazol og mannlig infertilitet eller svekket sædkvalitet.

Referanser
  1. 1. Klasco RK (Ed): Aripiprazole. REPROTOX® Database (electronic version). Thomson Micromedex, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (24. okt 2006).
  2. 2. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 1. nov 2006.
  3. 3. Klasco RK (Ed): Valproic acid. REPROTEXT® Database (electronic version). Thomson Micromedex, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (24. okt 2006).
  4. 4. Klasco RK (Ed): Valproic acid. REPROTOX® Database (electronic version). Thomson Micromedex, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (24. okt 2006).
  5. 5. Yerby MS, McCoy GB. Male infertility: Possible association with valproate exposure. Epilepsia 1999; 40(4): 520-1.
  6. 6. Hayashi T et al. Improvement of oligoasthenozoospermia in epileptic patients on switching anti-epilepsy medication from sodium valproate to phenytoin. Scand J Urol Nephrol 2005; 39(5): 431-2.