Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Øst
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2007; spm.nr. 2170, RELIS Øst

Dato for henvendelse: 12.06.2007

  • RELIS Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Stemningsstabiliserende midler og graviditet

Dato for henvendelse: 12.06.2007

RELIS database 2007; spm.nr. 2170, RELIS Øst

SPØRSMÅL: Lege ønsker informasjon om litium og andre stemningsstabiliserende midler (olanzapin, lamotrigin og valproinsyre) til gravide, og risiko i første trimester i forhold til andre og tredje semester. Legen ønsker primært å behandle med litium.

SVAR: Generelt er risikoen for teratogene effekter på fosteret som følge av mors medikamentbruk størst i første trimester av svangerskapet, spesielt fra 3. til 11. uke når organdannelsen (organogenesen) foregår.

Litium
RELIS har nylig utredet et spørsmål angående bruk av litium i første trimester (1). Konklusjonen er at bruk av litium i første trimester mistenkes å være forbundet med økt risiko for medfødte kardiovaskulære misdannelser. Litiumbehandling under tidlig graviditet, det vil si frem til ca. uke 11, bør derfor unngås. Dersom fosteret eksponeres for litium i første trimester anbefales ultralyd i uke 16-18 for å utelukke kardiovaskulære misdannelser (2).

I følge preparatomtalen heter det at litium i de to siste trimestrene bare skal brukes på streng indikasjon og hvis fordelen oppveier mulig risiko (3). Hvis man velger å behandle med litium under svangerskapet, er det viktig å følge opp med gjentatte serumkonsentrasjonsmålinger i andre og tredje trimester. Dette for å unngå subterapeutiske nivåer siden morens evne til å skille ut litium øker betydelig under graviditeten (2).

Bruk av litium i de to siste trimestrene antas ikke å være assosiert med økt risiko for misdannelser, men ved bruk av litium mot slutten av svangerskapet kan toksiske nevromuskulære effekter, som nedsatt muskeltonus med dårlig sugeevne, nedsatt griperefleks og overflatisk respirasjon, sees hos den nyfødte. Det er også rapportert om cyanose, hypotoni, hjerterytmeforstyrrelser, hypotyreodisme, nefrogen diabetes insipidus og struma hos nyfødte. De fleste symptomene går imidlertid over i løpet av 1 - 2 uker. Reduksjon av litiumdosen til halvparten en uke før termin kan redusere symptomene. Den nye dosen vil da også som regel ligge nær opp til den dosen som er optimal postnatalt. Det er spesielt viktig å følge opp med hyppige målinger av serumkonsentrasjonen av litium hos moren i denne fasen, enkelte anbefaler å måle så ofte som tre ganger per uke de første ukene etter fødselen (2, 4). Det er så langt ikke funnet dokumentasjon for økt risiko for abort eller fosterdød ved bruk av litium i svangerskapet, og det er heller ikke påvist uheldige langtidseffekter ved litiumeksposisjon in utero (2,4).

Lamotrigin
RELIS har nylig utredet spørsmål angående bruk av lamotrigin ved graviditet (5). Konklusjonen er at det ikke foreligger tilstrekkelig med data til å konkludere om risikoen for medfødte misdannelser øker ved lamotrigindoser over 200 mg/dag. Kumulerte data fra over 2000 rapporter indikerer at lamotrigin monoterapi ikke gir betydelig økt risiko for alvorlig teratogen effekt. Briggs (6) viser til 14 kasus etter oppstart av lamotrigin og andre antiepileptika i andre trimester eller senere. Alle barn var levendefødte uten misdannelser.

Olanzapin
RELIS har nylig utredet spørsmål angående bruk av olanzapin ved graviditet (7). Konklusjonen er at tilgjengelig klinisk erfaring ikke gir holdepunkter for at olanzapin øker risikoen for strukturelle misdannelser eller andre fosterskadelige effekter.

Valproinsyre
RELIS har tidligere utredet spørsmål angående bruk av valproinsyre ved graviditet (8). Konklusjonen er at bruk av valproinsyre i første trimester øker risikoen for misdannelser. Dersom valproinsyre brukes under siste del av svangerskapet, anbefales tilskudd av vitamin K som blødningsprofylakse i siste svangerskapsmåned. Vi har ikke funnet ytterligere informasjon vedrørende valproinsyre og graviditet i et oppdatert søk.

Konklusjon
Generelt er risiko for fosterskade størst ved behandling i første trimester. I utgangspunktet krever all legemiddelbehandling under graviditet at man veier fordelen ved behandling opp mot eventuell risiko for barnet. Psykiske sykdommer hos gravide bør imidlertid behandles da ubehandlede psykiske sykdommer kan påvirke fosteret negativt. Det bør tilstrebes å bruke lavest mulig effektiv dose.

Litium bør unngås i første trimester, spesielt under organogenesen. Litium skal bare brukes på streng indikasjon og hvis fordelen oppveier en mulig risiko i de to siste trimestrene. Fosteret og mor bør følges nøye opp gjennom svangerskapet og etter fødsel. Lamotrigin som monoterapi ser ikke ut til å gi betydelig økt risiko for alvorlig teratogen effekt. Det er ut fra tilgjengelig klinisk erfaring ikke dokumentert at olanzapin øker risikoen for strukturelle misdannelser eller andre fosterskadelige effekter. Bruk av valproinsyre øker risikoen for misdannelser i første trimester.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2007; spm.nr. 4301, RELIS Vest. (www.relis.no)
  2. 2. Ward S, Wisner KL. Collaborative management of women with bipolar disorder during pregnancy and postpartum: pharmacological considerations. J Midwifery Womens Health 2007; 52(1): 3-13.
  3. 3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Lithionit. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 20.04.2004).
  4. 4. Berle JØ, Spigset O. Behandling av svangerskapsrelatert psykisk sykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123 (15): 2037-40.
  5. 5. RELIS database 2007; spm.nr. 1394, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  6. 6. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2005; 7th ed.: 894-8.
  7. 7. RELIS database 2007; spm.nr. 2031, RELIS Øst. (www.relis.no)
  8. 8. RELIS database 2006; spm.nr. 2085, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)