Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Øst
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2007; spm.nr. 2440, RELIS Øst

Dato for henvendelse: 30.10.2007

  • RELIS Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

P-piller og risiko for kreft

Dato for henvendelse: 30.10.2007

RELIS database 2007; spm.nr. 2440, RELIS Øst

SPØRSMÅL: Lege ønsker å vite risikoen for ulike typer kreft, evt. beskyttende effekt, ved bruk av p-piller, både kombinasjonspiller og rene progestogener. Utgangspunktet for spørsmålet gjelder en 33 år gammel kvinne som har stått på p-piller av kombinasjonstypen i flere år, hun røyker ikke og har ingen tromboembolisk sykdom i nærmeste familie.

SVAR: Nivået og samspillet mellom de kvinnelige kjønnshormonene antas å være av betydning for utviklingen av flere typer kreft, blant annet bryst-, eggstokk- og endometriekreft. Det er på bakgrunn av dette publisert flere studier og oversiktsartikler som har vurdert risikoen for kreft ved bruk av p-piller. Så langt tyder data på at p-piller av kombinasjonstypen ikke er assosiert med en økt risiko for kreft, men at kreftrisikoen samlet sett trolig er redusert. Disse resultatene er hovedsakelig basert på bruk av førstegenerasjons p-piller med innhold av 50 mikrogram eller mer østrogen. Det er fortsatt for tidlig å komme med noen konklusjon vedrørende langtidseffekter av nyere antikonsepsjonsmidler (1-3). Det foreligger heller ingen studier på rene progestogener.

En norsk studie publisert i 2003 så på risikoen for utvikling av eggstokk-, endometrie- og brystkreft ved bruk av p-piller (kombinasjonstypen og rene progestogenpreparater sett under ett). Denne konkluderte med at det for de tre krefttypene samlet sett ikke ble funnet noen forskjell mellom kvinner som noen gang hadde brukt, var brukere på daværende tidspunkt eller tidligere hadde brukt p-piller, og kvinner som aldri hadde brukt p-piller. Det ble imidlertid observert økt risiko for brystkreft med økende varighet av p-pillebruk, men lavere risiko for eggstokk- og endometriekreft med økende behandlingsvarighet. Studien viste i tillegg at verken det å ha brukt p-piller eller varigheten av p-pillebruken synes å påvirke risikoen for tykktarmskreft. Kvinnene i denne studien hadde i overveiende grad brukt p-piller av noe eldre dato, førstegenerasjons p-piller med 50 mikrogram eller mer østrogen utgjorde nærmere 45% av den totale brukstiden. Nyere p-piller kan ha en noe annen risikoprofil (2).

Den norske studien er i samstemmelse med en nylig publisert britisk kohortstudie. Her konkluderes det med at p-piller ikke er assosiert med en økt risiko for kreft. Datasettet i studien omfatter kvinner som aldri har brukt p-piller (339 000 kvinneår) og kvinner som noen gang har brukt p-piller (744 000 kvinneår), og som ble fulgt over gjennomsnittlig 24 år. Kombinasjonspiller med innhold av 50 mikrogram eller mer østrogen utgjorde 75% av datagrunnlaget. Resultatene ble korrigert for faktorer som røyking, paritet, sosial bakgrunn og bruk av hormonell substitusjonsbehandling. Resultatene viser at brukere har en statistisk signifikant lavere hyppighet av tykktarm-, endetarm-, livmor-, eggstokk- og endometriekreft, og gynekologiske kreftformer generelt, sammenlignet med kvinner som aldri har brukt p-piller. Dette spesielt i aldersgruppene 30-39 år og 50-59 år. Redusert risiko for eggstokk- og livmorkreft ble observert ved økende behandlingsvarighet av p-piller, og den beskyttende effekten mot kreft i endometriet og eggstokkene synes å vedvare i flere år etter seponering (1). Den antatt beskyttende effekten mot kolorektal kreft sett hos p-pillebrukere antas å være mediert gjennom østrogenkomponentene (4).

Den britiske studien viste videre at det ser ut til å være en statistisk signifikant økt risiko for kreft i bryst, lever, livmorhals, sentralnervesystemet og hypofysen blant brukere av p-piller av kombinasjonstypen, sammenlignet med kvinner som aldri har brukt p-pilller. Dette spesielt blant kvinner hvor behandlingsvarigheten er over åtte år (1). Unge førstegangsbrukere av p-piller og bruk før første fullverdige svangerskap ser i noen studier ut til å øke risikoen for brystkreft (5). Det er sannsynlig at både østrogen og progesteron kan virke som promotorer i utviklingen av brystkreft. Østrogen er vist å øke proliferasjon i brystepitel. Syntetiske progestogener har i motsetning til endogent progesteron vist å kunne øke risiko for utvikling av brystkreft gjennom effekt på ulike metabolske faktorer (2, 5-6). Risikoen for bryst- og livmorhalskreft synes imidlertid å gå tilbake ved seponering av p-pillen og blir lik den som for ikke-brukere innen ti år. Den økte risikoen observert for kreft i hypofysen kan være misvisende da menstruasjonsforstyrrelser, som ofte er en indikasjon ved utskriving av p-piller, i tillegg er et tidlig symptom på sykdom i hypofysen (1).

Resultatene som foreligger så langt reflekterer ikke nødvendigvis risiko for dagens brukere. Preparatene som er på markedet i dag kan ha en annen risikoprofil, og det kan være forskjeller i bruksmønster (alder ved oppstart, behandlingsvarighet). Effektene av p-piller kan vedvare i mange år etter seponering og en oppfølging over lang tid er nødvendig for å kunne vurdere risikoen for utvikling av kreft. Dokumentasjonen som foreligger til nå antyder imidlertid at preparater med lavere innhold av østrogener har samme beskyttende effekt mot eggstokk- og livmorkreft som høydose-østrogenpreparater. Det har også blitt funnet kun små forskjeller i risiko for brystkreft mellom nye og eldre preparater (1,7).

Konklusjon
Nyere studier viser at bruk av orale hormonelle antikonseptiva ikke er assosiert med en signifikant økt risiko for eggstokk-, endometrie-, livmor- og kolorektal kreft. Det tyder på at bruk kan hemme utvikling av disse kreftformene. Den postive effekten synes å være høyere for eldre kvinner enn for yngre. Risikoen for utvikling av bryst- og livmorhalskreft, samt kreft i lever og hypofysen synes å være økt ved behandlingsvarighet over åtte år. Det foreligger foreløpig ikke data på risiko i forhold til hormoninnhold, og resultatene som foreligger så langt er hovedsakelig basert på bruk av førstegenerasjons p-piller med innhold av 50 mikrogram eller mer østrogen. Preparatene som er på markedet i dag kan ha en annen risikoprofil, og det er fortsatt for tidlig å komme med noen konklusjon vedrørende langtidseffekter av nyere antikonsepsjonsmidler. Dokumentasjonen som foreligger til nå antyder imidlertid at preparater med lavere innhold av østrogen har samme beskyttende effekt mot eggstokk- og livmorkreft som høydose-østrogenpreparater.

Referanser
  1. 1. Hannaford PC. Cancer risk among users of oral contraceptives: cohort data from the Royal College of General Practitioner's oral contraception study. BMJ 2007; 335: 651.
  2. 2. Kumle M, Alsaker E et al. Bruk av p-piller og risiko for kreft. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123(12): 1653-56.
  3. 3. National Cancer Institute. Oral contraceptives and cancer risk. http://www.cancer.gov/ (publisert: 05.04.2006)
  4. 4. Kabat GC, Miller AB et al. Oral contraceptives use, hormone replacement therapy, reproductive history and risk of colorectal cancer in women. Int J Cancer. Online 10 Sep 2007.
  5. 5. Conway K, Parrish E et al. Risk factors for breast cancer characterized by the estrogen receptor alpha A908G (K303R) mutation. Breast Cancer Res 2007; 9(3): R36.
  6. 6. Campagnoli C, Abbà C et al. Differential effects of various progestogens on metabolic risk factors for brerast cancer. Gynecol Endocrinol 2007; 23(S1): 22-31 [abstract].
  7. 7. Meirik O, Farley TMM. Risk of cancer and the oral contraceptive pill. BMJ 2007; 335: 621-22.