Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Øst
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2008; spm.nr. 2654, RELIS Øst

Dato for henvendelse: 22.02.2008

  • RELIS Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Antipsykotika og graviditet

Dato for henvendelse: 22.02.2008

RELIS database 2008; spm.nr. 2654, RELIS Øst

SPØRSMÅL: Kvinne i 30-årene med bipolar lidelse type 1 har brukt litium og kvetiapin. Fordi hun ønsker å bli gravid har hun selvseponert og er nå psykotisk. Lege spør hvilke antipsykotika som er å foretrekke under graviditet.

SVAR: Litium og graviditet
Det er sett en overhyppighet av misdannelser ved bruk av litium under graviditet, bla. hjertedefekter (spesielt Ebsteins anomali som har en insidens på 1 per 20.000 i den generelle befolkning) (1). Kontrollerte studier tyder på at risikoen er betydelig mindre enn opprinnelig antatt, anslagsvis en dobling. Selv om litiumbehandling i første trimester bør unngås der det er mulig, og hos mange kan seponeres temporært i denne perioden, kan det hos enkelte pasienter med alvorlig bipolar lidelse være riktig å fortsette behandlingen under hele svangerskapet (2,3). I det svenske medisinske fødselsregisteret finnes 83 barn av mødre som har brukt litium under graviditet. Antallet barn med misdannelser er høyt (8 %), hvorav to hadde en hjertefeil (3).

Dersom fosteret eksponeres for litium i første trimester, anbefales ultralyd i uke 16-18 for å utelukke kardiovaskulære misdannelser. Hvis man velger å behandle med litium under svangerskapet, er det viktig å følge opp med gjentatte serumkonsentrasjonsmålinger i andre og tredje trimester. Dette for å unngå subterapeutiske nivåer siden morens evne til å skille ut litium øker betydelig under graviditeten (4).

Bruk av litium i de to siste trimestrene antas ikke å være assosiert med økt risiko for misdannelser, men ved bruk av litium mot slutten av svangerskapet kan toksiske nevromuskulære effekter, som nedsatt muskeltonus med dårlig sugeevne, nedsatt griperefleks og overflatisk respirasjon, sees hos den nyfødte. Det er også rapportert om cyanose, hypotoni, hjerterytmeforstyrrelser, hypotyreodisme, nefrogen diabetes insipidus og struma hos nyfødte. De fleste symptomene går imidlertid over i løpet av 1 - 2 uker. Reduksjon av litiumdosen til halvparten en uke før termin kan redusere symptomene. Den nye dosen vil da også som regel ligge nær opp til den dosen som er optimal for mor postnatalt. Det er spesielt viktig å følge opp med hyppige målinger av serumkonsentrasjonen av litium hos moren i denne fasen, enkelte anbefaler å måle så ofte som tre ganger per uke de første ukene etter fødselen. Det er så langt ikke funnet dokumentasjon for økt risiko for abort eller fosterdød ved bruk av litium i svangerskapet, og det er heller ikke påvist uheldige langtidseffekter hos barnet ved litiumeksposisjon in utero (4).

Kvetiapin og graviditet
Det er generelt ingen sikre holdepunkter for strukturelle misdannelser ved bruk av antipsykotika under graviditet. Muligheten for at langvarig eksponering kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne og mentale funksjoner kan imidlertid ikke utelukkes. Kvetiapin er ett av de legemidlene man har minst erfaring med i denne sammenheng (2). I det svenske medisinske fødselsregisteret finnes fem barn av mødre som har brukt kvetiapin under graviditet, ingen av disse hadde noen misdannelse (3).

RELIS har også tidligere sett på bruk av kvetiapin under graviditet og oppsummert: Flere kilder oppgir at behandling med kvetiapin under graviditet bør unngås, eller doseres så lavt som mulig fordi dokumentasjon om bruk under graviditet er sparsom. Dersom eksponering er skjedd under graviditet anbefales det imidlertid ikke at svangerskapet avbrytes av den grunn. Teoretisk kan kvetiapin brukt sent i graviditeten gi nevrologiske forstyrrelser hos barnet. Kvetiapin er ikke vist å være teratogent i lave doser i rotter og kaniner. Humandata er imidlertid svært sparsomme, med kun et fåtall kasuistikker publisert. I alle disse tilfellene var kvinnen behandlet med kvetiapin gjennom hele svangerskapet og det var ikke observert noen negative effekter på barna (5). Pasienter med bipolar lidelse eller psykose er en høyrisikogruppe, og behandling av lidelsen ser ut til å oppveie den mulige risikoen for fosterskade hos barnet (1).

Andre stemningsstabiliserende legemidler og graviditet
Det foreligger noen nyere oversiktsartikler som har sett på behandling med antipsykotika under graviditeten (6). Ingen av disse gir konkrete råd om valg av antipsykotikum under graviditeten og understreker at mangelen på data medfører at man ikke kan trekke sikre konklusjoner. Også de tilfellene der man har sett skadelige effekter på foster etter eksponering for et antipsykotikum under graviditeten er for få til at man kan utelukke at det skyldes tilfeldigheter.

Skulle det være aktuelt å sette kvinnen på annen behandling, er det førstegenerasjons antipsykotika og da spesielt fentiaziner (for eksempel klorpromazin) og haloperidol det er mest erfaring med (7). Hvis kvinnen da i tillegg har behov for et stemningsstabiliserende middel, vil for eksempel lamotrigin være et alternativ (8).

Konklusjon
Generelt er risiko for fosterskade størst ved behandling i første trimester. I utgangspunktet krever all legemiddelbehandling under graviditet at man veier fordelen ved behandling opp mot eventuell risiko for barnet. Psykiske sykdommer hos gravide bør imidlertid behandles da ubehandlede psykiske sykdommer kan påvirke fosteret negativt. Det bør tilstrebes å bruke lavest mulig effektiv dose.

Litiumbehandling i første trimester bør unngås der det er mulig, men hos enkelte pasienter med alvorlig bipolar lidelse kan det være riktig å fortsette behandlingen under hele svangerskapet. Fosteret og mor bør følges nøye opp gjennom svangerskapet og etter fødsel. Det er sett toksiske effekter hos barnet ved bruk av litium mot slutten av svangerskapet. De fleste symptomene går imidlertid over i løpet av 1 - 2 uker.

Dersom kvinnen har hatt god effekt av kombinasjonen av litium og kvetiapin tidligere, ser vi ingen grunn til å bytte ut disse medikamentene under graviditet da fordelen for mor og barn ved behandling av mor vil oppveie den mulige risikoen for barnet. Serumkonsentrasjonmålinger av antipsykotika hos moren kan være et nyttig hjelpemiddel.

Referanser
  1. 1. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2005; 7th ed.: 929-32, 1388-9.
  2. 2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (22.02.2008).
  3. 3. Källen B, Källen K. Läkemedel och fosterskador. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (01.09.2007).
  4. 4. RELIS database 2007; spm.nr. 2170, RELIS Øst. (www.relis.no)
  5. 5. RELIS database 2007; spm.nr. 4280, RELIS Vest. (www.relis.no)
  6. 6. RELIS database 2008; spm.nr. 2652, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  7. 7. RELIS database 2007; spm.nr. 2031, RELIS Øst. (www.relis.no)
  8. 8. RELIS database 2008; spm.nr. 2569, RELIS Øst. (www.relis.no)