Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Øst
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2008; spm.nr. 2788, RELIS Øst

Dato for henvendelse: 17.04.2008

  • RELIS Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Vaksiner i barneprogrammet og risiko

Dato for henvendelse: 17.04.2008

RELIS database 2008; spm.nr. 2788, RELIS Øst

SPØRSMÅL: Foreldre er skeptiske til å vaksinere barn, bl.a. med trippelvaksinen. Lege spør om risiko ved denne og andre barnevaksiner som pneumokokkvaksine.

SVAR: Vaksinasjonshandboka gir grundig informasjon om vaksinasjon (1). Informasjonen nedenfor er derfor relativt kortfattet. Barneprogrammet omfatter flere vaksiner, de første er vaksiner mot difteri, tetanus, kikhoste, influensa og polio (DTP-Hib-polio) og pneumokokker. Vaksinasjon er frivillig og man kan også velge bort enkeltvaksiner.

Vaksiner er av tre hovedtyper:
- levende, svekkede bakterier eller virus
- ikke-levende bakterier eller virus
- subenheter av bakterier eller virus

De levende vaksinene stimulerer til en immunrespons som ligner den som kommer ved en naturlig infeksjon, med god antistoffdannelse og god cellulær immunitet. Det er også ofte bare nødvendig med én dose. Samtidig er de mer 'potente' og skal ikke gis til pasienter med svekket immunforsvar. Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) er en slik vaksine.

De inaktiverte vaksinene er det som regel nødvendig å gi flere doser av fordi de ikke formerer seg i kroppen. De stimulerer til antistoffdannelse, men gir ikke like god cellulær immunitet. Poliovaksine er en inaktivert vaksine.

Polysakkaridvaksiner virker dårlig hos barn under 2 år, har relativt kortvarig effekt og gir dårlig immunologisk hukommelse. Konjugatvaksiner er svært effektive. Vaksiner mot kikhoste og influensa er vaksiner som består av komponenter fra respektive bakterie og virus. Difteri og tetanus er toksoidvaksiner, og de er svært effektive.

Tidligere inneholdt flere vaksiner konserveringsmidler, ofte fenoksyetanol og tiomersal. Det er ikke så vanlig lenger og brukes ikke lenger i vaksiner i Norge. Vaksiner kan også inneholde andre stoffer, og f.eks. egglecitin har vært i fokus som et problem for eggallergikere. Noen vaksiner er tilsatt adjuvans for å gjøre de mer effektive. Mest brukt er aluminiumsalter.

Om effekten av programmet
For at vaksiner skal være effektive i å redusere og ev. utrydde sykdommer, må vaksinasjonsgraden være høy. Jo flere barn som ikke vaksineres, desto større utbrudd av sykdom forekommer, nå nylig illustrert ved et utbrudd av meslinger ved Steinerskolen på Nøtterøy (2).

En orientering fra Folkehelseinstituttet om barnevaksinasjonsprogrammet tar for seg bl.a. hvor lenge de ulike vaksinene har vært i bruk, og vaksinasjonshåndboken gir både begrunnelse for å vaksinere også mot sykdommer som nå er sjeldne samt orienterer om bivirkninger og komplikasjoner ved vaksinering (1). Det er viktig å være oppmerksom på at flere sykdommer er vanligere i andre land. F.eks. har det de siste årene vært flere utbrudd av polio i Afrika og Asia, antagelig pga. motstand mot vaksinering. Dessuten vil mange land kunne kreve at reisende er vaksinert mot forskjellige sykdommer, f.eks. difteri og tetanus, før innreise.

Nedenfor nevnes kort de tre problemstillinger som har vært mest i fokus hos personer som ikke ønsker å vaksinere sine barn.

Tiomersal
Dette er et kvikksølvholdig konserveringsmiddel som brukes i noen vaksiner (i flerdosebeholdere), men ikke lenger i noen vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Enkelte har hevdet at tilsetningsstoffet tiomersal var årsak til tilfeller av autisme som ble assosiert med vaksinering (4). Gjennomgang av store studier har imidlertid ikke kunnet bekrefte påstanden.

MMR og autisme
Enkelte har hevdet at MMR-vaksinen er assosiert med autisme (5). Studier som skulle vise det har vært små, og de fleste forfatterne har senere trukket tilbake tolkningen av dataene. Andre større studier har ikke kunnet vise noen sammenheng. Tegn på autisme viser seg hos barn rundt det tidspunkt vaksinen gis, det kan være én årsak til mistanken.

Plutselig spedbarnsdød
De fleste tilfeller av plutselig spedbarnsdød skjer i den perioden også vaksinasjonsprogrammet starter (2-4 md. gamle barn) (6). Enkelte har derfor ment at det er en sammenheng med vaksinasjon. Dette er imidlertid ikke dokumentert.

Referanser
  1. 1. Folkehelseinstituttet. Smittevern 14. Vaksinasjonshandboka. Veiledning om vaksinasjon for helsepersonell 2006. http://www.fhi.no/dav/5a8dfa36c1.pdf
  2. 2. Meslingeutbrudd knyttet til Steinerskole i Nøtterøy. MSIS-rapport 2007; 36:8. www.fhi.no/smittevern
  3. 3. Folkehelseinstituttet. Barnevaksinasjonsprogrammet. www.fhi.no. (Sett 01.05.2008)
  4. 4. CDC. Mercury and vaccines (thimerosal). http://www.cdc.gov/vaccinesafety/concerns/thimerosal.htm
  5. 5. CDC. Measles, mumps, and rubella (MMR) vaccine and autism fact sheet. http://www.cdc.gov/vaccinesafety/concerns/mmr_autism_factsheet.htm
  6. 6. CDC. Sudden infant death syndrome (SIDS) and vaccines. http://www.cdc.gov/vaccinesafety/concerns/sids_faq.htm