Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Øst
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2008; spm.nr. 2879, RELIS Øst

Dato for henvendelse: 09.06.2008

  • RELIS Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Dokumentasjon på effekt og potensielle bivirkninger av B17 (amygdalin)

Dato for henvendelse: 09.06.2008

RELIS database 2008; spm.nr. 2879, RELIS Øst

SPØRSMÅL: En pasient med føflekk-kreft har lest om B17 som et vidundermiddel. Lege spør om det finnes dokumentasjon på eventuelle effekter av B17, hvilke doser som i så fall skal benyttes og potensielle bivirkninger.

SVAR: Den korrekte betegnelsen på B17, også populært kalt vitamin B17 til tross for at det ikke er et vitamin, er amygdalin. Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på at amygdalin er effektivt for behandling av kreft (1). Det foreligger imidlertid flere kasusrapporter på pasienter som har opplevd bivirkninger ved behandling med amygdalin, og symptomene er forenlig med cyanidforgiftning. Det finnes også rapporter på dødsfall (2).

Amygdalin finnes primært i frø fra plantefamilien Rosaceae, blant annet i aprikoskjerner og mandler (3). Amygdalin ble opprinnelig isolert rundt 1830, og har siden vært gjenstand for en rekke påstander om effekt ved ulike kreftformer. En av flere populære teorier har vært at kreftcellene selektivt tar opp amygdalin som omdannes til hydrogencyanid (HCN/blåsyre) og dreper cellene. Forskning viser imidlertid at amygdalin sakte hydrolyseres til HCN i magen som rask absorberes i øvre GI-traktus og distribueres i kroppen. Dette kan føre til akutt eller kronisk forgiftning (1).

Symptomer på akutt cyanidforgiftning progredierer raskt fra sløvhet, paralyse, koma og død som kan inntreffe 1-15 min etter inntak. Kronisk forgiftning omfatter blant annet økt tiocyanatkonsentrasjon i blod, kreft i skjoldbruskkjertelen, blindhet, ataksi, hypertoni og mental retardasjon (2). Inntak av lave doser cyanid vil normalt metaboliseres av enzymet rhodanase eller utåndes. Oralt inntak av 50 mg HCN kan være fatalt. Cyanidinnholdet i aprikoskjerner kan varierer fra 2 til 300 mg/100g (1,2). En ny risikovurdering fra den tyske vitenskapskomiteen for mattrygghet konkluderer med at en ikke bør spise mer enn 1 til 2 aprikoskjerner daglig for å unngå giftvirkninger. EUs vitenskapskomité (EFSA) har tidligere kommet frem til samme konklusjon. Mattilsynet deltar i arbeidsgruppemøter i EU hvor dette problemet vurderes og vil følge opp saken videre når en felles konklusjon for tiltak foreligger (4).

Konklusjon
Det foreligger ikke vitenskapelig dokumentasjon på at amygdalin (B17/vitaminB17) har positive effekter for kreftpasienter. Derimot kan amydalin gi tildels alvorlige bivirkninger konsistente med cyanidforgiftning.

Referanser
  1. 1. Natural Medicines Comprehensive Database. Apricot kernel. http://www.naturaldatabase.com/ (10.06.2008).
  2. 2. Herbal Medicines: Barnes J, Anderson LA, Phillipson JD, Herbal Medicines. Pharmaceutical Press. Electronic version, (revidert 01.08.2008) (sitert 10.06.2008).
  3. 3. RELIS database 2005; spm.nr. 1755, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  4. 4. Mattilsynet. Mattilsynet advarer mot å spise aprikoskjerner. (www.mattilsynet.no) (publisert 18.06.2007) (sitert 10.06.2008).