Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Øst
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2009; spm.nr. 3321, RELIS Øst

Dato for henvendelse: 09.02.2009

  • RELIS Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Legemidler godkjent for posttraumatisk stresslidelse

Dato for henvendelse: 09.02.2009

RELIS database 2009; spm.nr. 3321, RELIS Øst

SPØRSMÅL: Lege spør hvilke medisiner som har vist effekt på posttraumatisk stresslidelse og hvorfor noen av SSRIene som sertralin og paroksetin har indikasjon PTSD og ikke de andre.

SVAR: Generelt gjelder at det er den enkelte produsent som velger hvilke indikasjoner de ønsker å teste et legemiddels effekt mot, og som de så søker godkjennelse for. Myndighetene har ingen rolle i dette.

I Norge har paroksetin og sertralin posttraumatisk stresslidelse som godkjent indikasjon (1). Selv om det sannsynligvis ikke er de store forskjeller på SSRIene, skal sertralin og paroksetin velges når det er indikasjon for medikamentell behandling av PTSD.

ClinicalEvidence har vurdert kognitivadferdsterapi og 'eye movement desensitisation and reprocessing' med best effekt på PTSD. Fluoksetin og paroksetin følger dernest, mens annen farmakoterapi (deriblant sertralin) har uviss effekt i behandling av PTSD (2). Det vil si at de ikke har funnet tilstrekkelige fordelaktige randomiserte kontrollerte effektstudier. Deres søk er fra desember 2006 og det kan derfor være grunnen til at sertralin ikke er tatt med i gruppen sammen med fluoksetin og paroksetin.

Norsk legemiddelhåndbok (3) har et kort avsnitt om medikamentell behandling av PTSD: Benzodiazepiner som monoterapi bør unngås. I den akutte fasen etter traumet kan de ha en gunstig effekt på angst og søvnvansker, men de medfører en betydelig tilvenningsrisiko og kan hindre mulighetene for læring og behandling.
Både trisykliske antidepressiva og SSRI har vært brukt med en viss effekt, og bør overveies hvis pasienten har utviklet en angstlidelse eller depresjon. Dokumentasjonen er best for paroksetin, sertralin, fluoksetin og amitriptylin. Dersom man oppnår effekt, bør behandlingen vare i minst ett år. Ved behandling av søvnforstyrrelser er det viktig å ta en god søvnanamnese. Ved urolig eller forkortet søvn kan små doser av et sedativt antidepressivum som mianserin, trimipramin eller mirtazapin benyttes som tillegg. Innsovningsproblemer i akutt fase kan med fordel behandles med zopiklon eller zolpidem.
Norsk legemiddelhåndbok er forfattet av både spesialister og generalister og er ikke alltid like forskningsbasert, men heller pragmatisk i sin form.

Referanser