Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Øst
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2010; spm.nr. 4319, RELIS Øst

Dato for henvendelse: 12.07.2010

  • RELIS Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Antipsykotika, aripiprazol spesielt, og graviditet

Dato for henvendelse: 12.07.2010

RELIS database 2010; spm.nr. 4319, RELIS Øst

SPØRSMÅL: Kvinne med schizoaffektiv lidelse er godt stabilisert og velfungerende på Abilify (aripiprazol) 15 mg. Har barneønske og lege etterspør dokumentasjon om aripiprazol til gravide samt hvilke antipsykotika som er ansett å være førstevalg.

SVAR: Antipsykotika og graviditet
Ved psykisk sykdom hos mor kan manglende behandling eller tilbakefall av grunnlidelse i forbindelse med graviditet i seg selv være forbundet med økt risiko for komplikasjoner hos både mor og barn (1,2). Det er kjent at antipsykotika krysser placenta, og risikoen for teratogenisitet, neonatale syndromer og langvarige adferdspåvirkninger må veies opp mot risikoen ved ikke å behandle mors psykiske sykdom. Selv om det ikke er sikre holdepunkter for strukturelle misdannelser ved bruk av antipsykotika under graviditet, kan muligheten for at langvarig eksponering kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne og mentale funksjoner ikke utelukkes. Det er minst erfaring med aripiprazol og ziprasidon, etterhvert noe mer med kvetiapin. Ekstrapyramidale symptomer kan forekomme hos nyfødte ved behandling med høye doser i siste trimester.

Det foreligger mest erfaring med fentiaziner (f.eks. klorpromazin) og haloperidol, og risikoen for eventuelle misdannelser ved bruk av disse anses liten (1-5). Det finnes noen kasusrapporter på misdannelser etter bruk av fentiaziner og haloperidol under graviditet, men det foreligger ingen klar årsakssammenheng. Ved bruk av førstegenerasjons antipsykotika i tredje trimester foreligger det en risiko for ekstrapyramidale effekter hos barnet.

For annengenerasjons antipsykotika er det heller ingen klare holdepunkter for at det er en økt risiko for misdannelser, men datagrunnlaget er foreløpig så mangelfullt at situasjonen må anses uavklart for disse (2). Ut fra forskjeller i reseptorprofil kan det tenkes at risikoen for ekstrapyramidale bivirkninger hos barnet er mindre ved bruk av annengenerasjons antipsykotika, men dette er foreløpig ikke dokumentert. Annengenerasjons antipsykotika kan gi vektøkning både hos mor og foster, og dette kan også innebære risiko. En sunn livsstil blir viktig.

Mange farmakokinetiske forhold forandres under svangerskapet, blant annet øker aktiviteten til leverenzymet CYP2D6, som står for metabolismen av de fleste antipsykotika. Det bør tilstrebes bruk av lavest mulig effektive dose, og polyfarmasi bør om mulig unngås. Serumkonsentrasjonsmålinger av legemidlet hos moren vil derfor være et viktig hjelpemiddel.

I en nylig publisert oversiktsartikkel om antipsykotika under graviditet konkluderer forfatterne med at det er uenighet om beste strategi og nytte-risiko må vurderes i hvert enkelt tilfelle (2). Noen hevder fortsatt at eldre antipsykotika skal brukes fordi det er de man har mest erfaring med, mens andre sier at man skal fortsette å bruke det pasienten allerede står på fordi et bytte til et annet antipsykotikum kan være uheldig for mor. Andre igjen anbefaler at det kun forskrives antipsykotika når det er absolutt nødvendig; seponering om mulig i første trimester og ev. nedtrapping eller seponering 2 uker før fødsel. Basert på litteraturen er det foreløpig ikke grunnlag for å si at annengenerasjons antipsykotika er assosiert med økt misdannelsesrisiko.

Aripiprazol
Aripiprazol er det nyeste antipsykotikumet på markedet og det er dermed det vi har minst erfaring med.

Studier på rotter med doser i området 3-11 ganger maksimalt anbefalte humaterapeutiske doser har ført til forsinket føtal utvikling med redusert føtal vekt, ikke nedfalne testikler og forsinket føtal ossifikasjon. Økt forekomst av diafragmabrokk og reproduksjonstoksisitet hos hundyr er også observert. Hos kanin har 3-11 ganger maksimalt anbefalte humanterapeutiske dose vært assosiert med redusert føtal vekt og økning i spontanabort, føtal mortalitet og skjelettmisdannelser (som sammenvokste brystbein) (5).

Et fåtall kasuistikker på aripiprazol brukt under graviditet er rapportert (2,6,7). En kvinne brukte aripiprazol intermitterende ila. svangerskapet, først frem til uke 8 (15 mg/dag) og etter tilbakefall av sykdom fra uke 20 (10 mg/dag) og ut. En annen kvinne brukte aripiprazol mellom uke 29 og 39 av svangerskapet. En tredje kvinne ble behandlet med aripiprazol 20 mg/dag fra 8. svangerskapsuke og ut svangerskapet. Alle barna var normale ved fødsel og hadde normal utvikling frem til 6-12 md. kontroll.

Flere kilder fraråder bruk av aripiprazol under graviditet pga. mangel på humane data og dermed ukjent risiko for fosterskadelige effekter hos mennesker (5,8). I dyrestudier er det, som nevnt over, sett forsterskadelige effekter.

Konklusjon
Ved behandling av gravide med psykisk sykdom må fordelene ved behandling veies opp mot både risiko ved ubehandlet sykdom og risiko knyttet til legemiddelbehandlingen. Det samme gjelder valg av antipsykotikum. Det er ikke kjent at antipsykotika gir økt risiko for misdannelser, men det er begrenset erfaring med annengenerasjonsmidler som aripiprazol, og disse bør derfor ikke brukes av gravide dersom det anses forsvarlig å bytte. Det er mest erfaring med førstegenerasjons antipsykotika, som fentiaziner og haloperidol, og et av disse midlene kan derfor være et rasjonelt valg dersom det er forsvarlig å bytte. Det bør tilstrebes bruk av lavest mulig effektive dose, og polyfarmasi bør om mulig unngås. Serumkonsentrasjonsmålinger av legemidlet hos moren vil være et viktig hjelpemiddel. Ekstrapyramidale symptomer kan forekomme ved behandling med høye doser mot slutten av svangerskapet, og eventuelle langtidseffekter og utviklingsforstyrrelser er det lite kunnskap om.

Referanser
  1. 1. Trixler M, Gati A et al. Use of antipsychotics in the management of schizophrenia during pregnancy. Drugs 2005; 65 (9): 1193-1206.
  2. 2. McCauley-Elsom K, Gurvich C, Elsom SJ, Kulkarni J. Antipsychotics in pregnancy. J Psychiatr Ment Health Nurs 2010; 17(2): 97-104.
  3. 3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (30, oktober 2009).
  4. 4. Nordeng H, Spigset O. Bruk av antipsykotika ved graviditet og amming. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2033-5. (http://www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2003/2033-5.pdf)
  5. 5. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2008; 8th ed. 113.
  6. 6. Einarsson A, Boskovic R. Use and safety of antipsychotic drugs during pregnancy. J Psychiatr Pract 2009; 15(3): 183-92.
  7. 7. Mervak B, Collins J et al. Case report of aripiprazole usage during pregnancy. Arch Womens Ment Health 2008; 11(3): 249-50.
  8. 8. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterskador. Aripiprazol. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (Sist endret: 01.03.2009).