Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Øst
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2010; spm.nr. 4411, RELIS Øst

Dato for henvendelse: 27.08.2010

  • RELIS Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Magnesium og muskelkramper

Dato for henvendelse: 27.08.2010

RELIS database 2010; spm.nr. 4411, RELIS Øst

SPØRSMÅL: På pakningene til magnesium kosttilskudd fra Gevita står det "Gevita Magnesium kan brukes dersom du er plaget av lette kramper i bena". Apotekansatte skal/pleier å anbefale magnesium til folk som er plaget av muskelkramper. Farmasøyt spør om det finnes noen studier som bekrefter dette. Og eventuelt, hva er den beste egenbehandling ved lette muskelkramper.

SVAR: Opptil 1 av 5 i befolkningen angir å ha leggkramper (kramper i benmuskulatur) en eller flere ganger i løpet av et år. Tilstanden øker med alderen, og mer enn hver tredje person over 60 år rapporterer leggkramper. Tilstanden er hyppigst hos kvinner, og gravide er særlig utsatt (1). Tilstanden kjennetegnes ved plutselig innsettende, ofte sterkt smertefulle sammentrekninger i leggmuskulaturen, mest fremtredende om natten. I de fleste tilfeller finner man ingen årsak, og tilstanden kalles da idiopatisk leggkrampe. Ca. 1 av 4 har samtidig restless legs (rastløse/urolige ben) (2).

Åreknuter, venøs insuffisiens og arteriosklerose i underekstremitetene, diabetes, polynevropati, lumbal skivelesjon, urinsyregikt og hypotyreose er ofte forbundet med økt tendens til leggkramper. Utløsende faktorer kan være elektrolyttforstyrrelser med nedsatt serumkalsium, hyponatremi, redusert serummagnesium og/eller -kalium (obs. diuretika), dehydrering, acidose (nyresvikt/dialyse) og vitamin E-mangel. Flere legemidler kan gi leggkramper, f.eks. diuretika, nifedipin, salbutamol, terbutalin, cimetidin (1).

De fleste opplever plagene bare i perioder eller enkelte netter. Dette er vanligvis en selvbegrensende tilstand som går over uten behandling (2). Forebygging av kramper av ukjent etiologi, vanligst er det musklene i bena som er involvert, har skapt mange kontroverser over år. Det finnes lite og dårlig dokumentasjon på ikke-farmakologisk behandling (3).

Magnesium og (legg)kramper
Vi har funnet to randomiserte, placebokontrollerte kliniske studier som har undersøkt effekt av magnesium for behandling av nattlige kramper (i benmuskulatur) (4,5). Begge studiene hadde kryssover design, og er referert i en nylig publisert oversiktsartikkel over temaet (6).

Frusso og medarbeidere sammenlignet effekten av magnesium citrat (900 mg x2) og placebo i 1 md. (N=45, 42 pasienter fullførte studien) med en fire ukers utvaskningsperiode mellom behandlingene. Inklusjonskriteriene var at personene måtte ha hatt minst 6 kramper siste md. før studiestart. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i antall kramper, krampenes alvorlighetsgrad eller varighet av krampene eller søvnforstyrrelser mellom magnesium og placebo (3,4).

Roffe og medarbeider fant ingen signifikant forskjell i effekt av magnesiumsitrat (ekvivalent til 300 mg magnesium daglig) og placebo på frekvens, alvorlighetsgrad eller varighet av kramper sammenlignet med placebo etter 4 ukers behandling (N=68 med minimum 2 kramper ukentlig de siste 3 md.), men signifikant flere av pasientene oppgav at de følte seg bedre på magnesium enn på placebo. Kun 47 personer fullførte studien (3,5).

Begge studiene rapporterte om bivirkninger (både av placebo og magnesium) som diaré, kvalme og oppkast. I begge studiene var det forbedring i antall kramper over tid (både i placebo og magnesiumgruppene) sammenlignet med før studiestart, noe som kan tyde på en bra placeboeffekt eller spontan forbedring av symptomene over tid (3).

I Norsk legemiddelhåndbok hevdes det at effekten av magnesium ikke kommer umiddelbart, og behandlingen derfor bør prøves ut i 2-3 måneder (1). Det kan derfor være at disse studiene har hatt for kort varighet til å kunne vurdere om magnesium virkelig har effekt ved leggkramper.

Gravide er mer utsatt for å få leggkramper og det finnes flere studier på behandling av leggkramper under graviditet. En nylig publisert oversiktsartikkel fra Cochrane der dokumentasjon på intervensjon ved (legg)kramper under graviditet er gjennomgått (7), konkluderer med at det foreløpig er best evidens for magnesiumlaktat eller -sitrat tatt som 5 mmol (120 mg) om morgen og 10 mmol (240 mg) om kvelden. Effekten vurderes som klar, men begrenset (8). Leggkramper i forbindelse med graviditet kan delvis skyldes lavt serum magnesium (9).

Annen egenbehandling ved lette muskelkramper
Vi har ikke funnet andre typer egenbehandling som er dokumentert effektive for å forebygge lette muskelkramper (1-3,7,8). Under akutte anfall anbefales tøying eller massasje av leggene (2). For å forebygge kramper har det lenge også vært anbefalt å strekke eller tøye muskulaturen. Forskning på nytten av forebyggende leggtøyninger har imidlertid ikke dokumentert effekt av dette. Noen opplever at det kan hjelpe å ha en liten pute i fotenden av sengen for å hindre plantarfleksjon av foten, ev. heve fotenden 10-15 cm (2). En liten studie med bruk av vitamin B-kompleks hos eldre pasienter (uten påvist vitamin B-mangel) førte til remisjon hos 86%. Dette var en randomisert, placebokontrollert studie, men med et liten antall pasienter (N=28) og svak metodologi (2,6,10).

Konklusjon
Vi har ikke funnet overbevisende dokumentasjon for at magnesium er effektiv for behandling av idiopatiske leggkramper. Dersom krampene skyldes vitamin eller elektrolyttmangel, kan tilskudd sannsynligvis gi bedring av symptomene. Det er også viktig å være klar over at flere legemidler kan gi leggkramper.

Referanser
  1. 1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2007. http://www.legemiddelhandboka.no/ (27.08.2010).
  2. 2. Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (sist endret 17.08.2010).
  3. 3. BMJ BestPractice. Muscle cramps. Treatment - Step-by-step. http://bestpractice.bmj.com (sitert 27.08.2010)
  4. 4. Frusso R, Zárate M et al. Magnesium for the treatment of nocturnal leg cramps: a crossover randomized trial. J Fam Pract 1999; 48(11): 868-71. (abstract)
  5. 5. Roffe C, Sills S et al. Randomised, cross-over, placebo controlled trial of magnesium citrate in the teatment of chronic persistent leg cramps. Med Sci Monit 2002; 8(5): CR326-30. (abstract)
  6. 6. Katzberg HD, Khan AH et al. Assessment: symptomatic treatment for muscle cramps (an evidence-based review). Report of the therapeutics and technology assessment subcommmittee of the American Academy of Neurology. Neurology 2010; 74: 691-6
  7. 7. Young G, Jewell D. Interventions for leg cramps in pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 2. Art. No.: CD000121. DOI: 10.1002/14651858.CD000121.
  8. 8. RELIS database 2009; spm.nr. 2998, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
  9. 9. Sheon RP. MD. Nocutrnal leg cramps, night starts, and nocturnal myoclonus. In: UpToDate, Targoff IN, Shefner JM (section eds), http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 12.06.2010)
  10. 10. Chan P, Huang TY et al. Randomized, double-blind, placebo-controlled study of the safety and efficacy of vitamin B complex in the treatment of nocturnal leg cramps in elderly patients with hypertension. J Clin Pharmacol 1998; 38(12): 1151-4. (abstract)