Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Øst
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2010; spm.nr. 4490, RELIS Øst

Dato for henvendelse: 04.10.2010

  • RELIS Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Metylfenidatindusert bilateral forstørrelse av spyttkjertler/parotitt?

Dato for henvendelse: 04.10.2010

RELIS database 2010; spm.nr. 4490, RELIS Øst

SPØRSMÅL: Lege har fått spørsmål fra kollega om en pasient som har brukt Ritalin (metylfenidat) fast i noen måneder. Han har nå fått en bilateral hevelse av spyttkjertlene i kjevevinkelen (parotis) som kom samtidig på begge sider, ingen ømhet eller infeksjonstegn. Han er mer tørr i munnen. Psykiater utreder dette og lurer på om det er beskrevet som bivirkning av metylfenidat. Ingen sikker annen årsak, men må selvfølgelig tenke autoimmune tilstander.

SVAR: Vi har ikke funnet hevelse i spyttkjertler eller parotitt beskrevet som bivirkning av metylfenidat (Pubmed, Reactions). I WHOs internasjonale database over spontanrapporterte bivirkninger finnes en engelsk rapport fra 2001 på parotitt assosiert med metylfenidat (1). Denne er ikke årsaksklassifisert. (Søkeord: methylphenidate, salivary gland disorder, parotitis).

Parotitt er vanligvis assosiert med kusma, men også andre virale, bakterielle eller endokrinologiske sykdommer kan gi parotitt (2). Det kan også blokkering av sekresjonskanalen, f.eks. ved kalknedslag. Sjøgrens syndrom er ofte assosiert med bilateral kronisk betennelse i spyttkjertler og munntørrhet.

Legemiddelindusert parotitt er relativt sjelden, og de fleste tilfellene er beskrevet i kasuistikker (2). De fleste kasuistikkene gjelder antipsykotika. Årsaken er sannsynligvis munntørrhet pga. antikolinerge egenskaper, men andre årsaker kan være parotitt som del av en allergisk reaksjon (med utslett) eller det kan være en afebril, ikke smertefull variant som er idiosynkratisk. Parotitt er også relativt godt dokumentert å kunne forårsakes av de gamle, nå avregistrerte, antiinflammatoriske midlene fenylbutazon og oksyfenbutazon. For disse synes de fleste tilfellene av parotitt å være del av en systemisk reaksjon. Også histamin-H2-antagonister (syrenøytraliserende) som cimetidin og ranitidin har vært assosiert med parotitt uten at årsakssammenhengen kan sies å være avklart. Én teori har vært at blokade av H2-reseptoren kan gi tykkere spytt og blokade av spyttkjertelkanalen.

Munntørrhet er nevnt som en bivirkning av metylfenidat, men vi kan ikke se at det er dokumentert eller at det finnes en farmakologisk forklaring. Metylfenidat har f.eks. normalt ikke antikolinerge egenskaper. I de to studiene der munntørrhet nevnes, ble metylfenidat kombinert med et antidepressivum og det er sannsynlig at munntørrheten kan tilskrives dette (3).

Vurdering
Vi anser det lite sannsynlig at parotitt er utløst av metylfenidat, men kan likevel ikke utelukke det, gitt den nære tidsrelasjonen. Dersom pasienten var munntørr før hevelsen kom, er sannsynligheten for at det er legemiddelutløst større enn om så ikke var tilfelle. Dersom pasienten ble munntørr etter at hevelsen ble diagnostisert, er kanskje Sjøgrens syndrom en mer sannsynlig diagnose. Infeksjoner kan også gi parotitt, men her var ikke infeksjonsparametrene positive. Metylfenidat bør, dersom det er ønskelig, kunne fortsettes i påvente av resultat av utredning av andre årsaker.

Hvis mistanken om at det er legemiddelutløst opprettholdes, vil det være ønskelig å få tilfellet meldt som bivirkning.

Referanser
  1. 1. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 04.10.2010.
  2. 2. Thompson DF. Drug-induced parotitis. J Clin Pharmacy Ther 1993; 18: 255-8.
  3. 3. Litt JZ, editor. Drug eruption reference manual 2008; 14th ed.: 360.