Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Øst
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2010; spm.nr. 4658, RELIS Øst

Dato for henvendelse: 28.12.2010

  • RELIS Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Paroksetin og seksuell dysfunksjon

Dato for henvendelse: 28.12.2010

RELIS database 2010; spm.nr. 4658, RELIS Øst

SPØRSMÅL: Pasient brukt Seroxat (paroksetin) 3-4 uker for 12 år siden etter en nakkeslengskade. Seponerte pga. bivirkninger, herunder seksuell dysfunksjon. Spør om dette kan være irreversibelt, spør også om andre bivirkninger kan være irreversible.

SVAR: Bivirkninger av antidepressiva på seksualfunksjon antas underrapportert, men til tross for det er det anslått at så mye som rundt halvparten av pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) opplever endret seksualfunksjon (1,2,3).

Under behandling med antidepressiva
Effekten på interessen for sex (libido) er mindre åpenbar enn effekten på erektil funksjon fordi redusert libido også er en vanlig følge av depresjon. Det er imidlertid nå enighet om at antidepressiva i noen tilfeller kan gi ytterligere reduksjon i libido og kan ha vedvarende effekt etter at depresjonen er hevet og legemidlet seponert (1). Alle antidepressiva kan også gi orgasmesvikt hos kvinner på samme måte som de hemmer ejakulasjon hos menn, og det er ingen grunn til å tro at det er kjønnsforskjeller i hyppighet. Andre mulige forandringer i seksualfunksjon er frekvens og intensitet av perioder og endringer i bryststørrelse og/eller -følsomhet. Disse effektene er doseavhengige og er normalt reversible etter seponering, men noen nyere data tyder på at anorgasme i sjeldne tilfeller kan vedvare i noe tid etter behandling.

Mekanismene er ikke kjent i detalj, men det dopaminerge og serotonerge system synes å påvirke terskelen for ejakulasjon og orgasmiske responser mens det noradrenerge system synes å spille størst rolle for ereksjon. Effekten på libido kan skyldes det tette samspillet mellom det dopaminerge og serotonerge system.

Det kan være vanskelig å skille libido og reisning (arousal) fra potens og orgasmefunksjon. En endring i en av disse, f.eks. i libido, vil tendere til å affisere de andre. Men mens serotonin synes involvert i ejakulasjon og orgasme, og noradrenalin og acetylkolin i potens, synes dopamin mer knyttet til libido. Effekter av dopaminreopptakshemmere er komplekse. Det kan være en direkte virkning gjennom det dopaminerge system, men dopaminblokade fører også til økning i prolaktinnivåer og dette kan gi amenoré, gynekomasti og også en reduksjon i libido.

I høyere doser kan SSRIer og klomipramin føre til ejakulasjonssvikt hos menn og muligens også hos kvinner, men hos kvinner blir det ikke så ofte lagt merke til. Motsatt kan anorgasme ses hos kvinner og muligens også hos menn, men blir ikke så ofte lagt merke til hos menn. Det er ikke helt klare forskjeller i insidens mellom de ulike antidepressiva, men flere studier indikerer at paroksetin hyppig gir bivirkninger relatert til seksualfunksjon (2). Mulige forklaringer kan være paroksetins relativt kraftige serotoninreopptakshemming og svake effekt på dopaminreopptak, økt kolinerg reseptorblokade, og at paroksetin er funnet å være en hemmer av NO-syntetase. Hvorvidt det også kan ha med CYP2D6-hemming å gjøre, er ikke nevnt andre steder enn i en studie av Zourkova og Hadasova (4). De fant at langsomme omsettere hadde høyere insidens av seksuell dysfunksjon. Paroksetin gir hos pasienter med defekt 2D6-enzym høyere konsentrasjoner av paroksetin og mer bivirkninger (5,6). Vi kjenner ikke CYP-status hos denne pasienten.

Etter seponering
Ut fra litteraturen synes det som om både bruk og seponering kan gi forskjellige effekter hos den enkelte pasient. Dvs. bruk kan gi både økt og nedsatt libido, anorgasme eller ukontrollerbare spontanorgasmer, og seponering kan gi det samme. Normalt vil effekten gå ut relativt raskt etter seponering; for fluoksetin som har lang halveringstid er det antydet 1-3 uker. Det er imidlertid også rapportert om effekt av lengre varighet. For paroksetin er det kjent at seponeringssymptomer kan vare i årevis hos enkelte, hvorvidt dette også vil kunne gjelde seksualfunksjon er ikke kjent, men kanskje ikke usannsynlig (7,8). Healy sier det er indikasjoner på at endringer i seksualfunksjonen ikke er reversibel hos alle (1). Vi er ikke kjent med om denne pasienten opplevde problemer under seponering eller om hun nå er helt fin med unntak av seksuell dysfunksjon. Vi er ikke kjent med andre irreversible bivirkninger.

Konklusjon
Bivirkninger av paroksetin på seksualfunksjon, herunder libido og orgasme, er vanligvis reversible og går hos de fleste over i løpet av kort tid. Det er imidlertid indikasjoner på at bivirkningene hos noen få kan være irreversible eller ihvertfall sitte i lenge. Med unntak av seponeringssymptomer som kan vare svært lenge hos enkelte, er vi ikke kjent med andre irreversible bivirkninger.

Referanser
  1. 1. Healy D. Psychiatric Drugs Explained 2005; 4th ed.
  2. 2. Rosen RC, Lane R, Menza M. Effects of SSRIs on sexual function: a critical review. J Clin Psychopharmacol 1999; 19(1): 67-85.
  3. 3. Montgomery SA, Baldwin DS, Riley A. Antidepressant medications: a review of the evidence for drug-induced sexual dysfunction. J Affect Dis 2002; 69: 119-40.
  4. 4. Zourkova A, Hadasova E. Relationship between CYP2D6 metabolic status and sexual dysfunction in paroxetine treatment. J Sex Marital Ther 2002; 28(5): 451-61.
  5. 5. Spigset O. Cytokrom P-450-systemet. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121(28): 3296-8. http://www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2001/3296-8.pdf
  6. 6. Castberg I. Seponeringssyndrom etter behandling med antidepressiver. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124(19): 2493-4. http://www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2004/2493-4.pdf
  7. 7. Bahrick AS. Persistence of sexual dysfunction side effects after discontinuation of antidepressant medications: emerging evidence. Open Psychol J 2008; 1: 42-50.
  8. 8. Csoka A, Bahrick A, Mehtonen O-P. Persistent sexual dysfunction after discontinuation of selective serotonin reuptake inhibitors. J Sex Med 2008; 5: 227-33.