Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2000; spm.nr. 1533, RELIS Sør

Dato for henvendelse: 05.04.2000

  • RELIS Sør

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Melatonin ved hyppige oppvåkninger hos barn.

Dato for henvendelse: 05.04.2000

RELIS database 2000; spm.nr. 1533, RELIS Sør

SPØRSMÅL: Et barn på 4-5 år, vekt 15 kg, med cerebral parese våkner opp flere ganger om natten. Vallergan har liten effekt. Legen lurer på om melatonin kan hjelpe og om dette er undersøkt.

SVAR: Ved søk i databasen Medline har vi ikke funnet artikler som omhandler bruk av melatonin til barn med cerebral parese, men det er publisert enkelte arbeider som omhandler melatonin til bruk ved usammenhengende søvn hos barn med spesielle handikap.

Melatonin er forsøkt ved søvnproblemer hos enkelte grupper med barn, blant annet barn med tuberøs sklerose (1), Rett syndrom (2), Angelman syndrom (3) og til blinde, multihandicappede barn (4). Studiene er generelt meget små (færre enn 10 barn), og kan mest betraktes som kasuistiske rapporter. Rapportene angir oftest at det er en effekt av melatonin på søvnforstyrrelsene. Imidlertid har studie - designene mange svakheter og generelle konklusjoner er vanskelig å trekke. Flere spørsmål er fremdeles uavklart:

Hvilke doser (ofte er 0,5 til 10 mg per døgn benyttet) som bør brukes er ikke alltid velbegrunnet. Vi er ukjent med at det er gjort dose-responsstudier. Noen forfattere har påpekt at dosene er veldig store i forhold til det som gir normal fysiologisk toppkonsentrasjon i blod (5). Varigheten av behandlingen er ikke fastsatt. Hvis tanken er å innstille en biologisk klokke bør lang behandlingstid ikke ha rasjonale (6). Problemer ved lengre tids bruk er ikke avklart. Foreligger det for eksempel seponeringsproblemer? Hvor stor er tilbakefallsrisikoen? Langtidsbivirkninger er ikke kjent. På kort sikt har det vært diskutert om det kan øke risikoen for kramper, noe man fant i en studie (på 6 pasienter) (7).

Melatonin brukt på søvnvansker hos barn med spesielle handikap må fremdeles betraktes som eksperimentell behandling. Melatonin er i USA ikke regulert som et legemiddel men som et helsekostprodukt. Det har derfor ikke vært underkastet de undersøkelser man vil kreve for at det skal bli brukt som legemiddel. Med de foreliggende kasuistiske rapporter om effekt på vanskeligstilte barns søvn kan vi ikke fraråde slik behandling under nøye oppfølging av ansvarlig lege. Vi vil dog tro at slik behandling, på det nåværende trinn i vår kunnskap, bør være kortvarig og at lav dose bør benyttes.

Referanser
  1. 1. O'Callaghan FJ et al. Use of melatonin to treat sleep disorders in tuberous sclerosis. (Abstract). Develop Med & Child Neurol 1999; 41: 123-6.
  2. 2. McArthus AJ et al. Sleep dysfunction in Rett syndrome: a trial of exogenous melatonin treatment. (Abstract). Develop Med & Child Nevrol 1998; 40: 186-92.
  3. 3. Zhdanova IV et al. Effects of a low dose of melatonin on sleep in children with Angelman syndrom. (Abstract). J Ped Endocrin & Metab 1999; 12: 57-67.
  4. 4. Palm L et al. Long-term melatonin treatment in blind children and young adults with circadian sleep-wake disturbance. (Abstract). Develop Med & Child Nevrol 1997; 39: 319-35.
  5. 5. Wurtman RJ et al. Oral melatonin in neurologically disabled children. Lancet 1998; 351: 1963-64.
  6. 6. Masters K. Melatonin for Sleep Problems. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 1996; 35: 704-5.
  7. 7. Sheldon SH. Pro-convulsant effects of oral melatonin in neurologically disabled children. Lancet 1998; 351: 1254.