Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2001; spm.nr. 1589, RELIS Sør

Dato for henvendelse: 12.02.2001

  • RELIS Sør

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Legemidler ved nefrotisk syndrom

Dato for henvendelse: 12.02.2001

RELIS database 2001; spm.nr. 1589, RELIS Sør

SPØRSMÅL: Jente på 7 1/2 år har fått påvist nefrotisk syndrom første gang for 3 år siden. Hun ble behandlet med prednisolon 53mg annenhver dag, med gradvis nedtrapping ettersom hun ble bedre. Moren er sykepleier, og måler selv proteiner i urinen. Jenta har hatt tilbakefall 2-3 ganger; en av gangene fikk hun i tillegg til prednisolon også Sendoxan. Nå har hun vært frisk i nesten 1 år før det igjen ble påvist mye proteiner i urinen under en rutinesjekk. Moren spør en farmasøyt om bivirkninger ved de ulike legemiddelregimene som benyttes ved nefrotisk syndrom. Jenta hennes responderer ikke lenger på prednislolon, og det har vært foreslått både Sendoxan og Sandimmun i tillegg. Hun ønsker å få vite hva som er mest skånsom behandling med tanke på jentas fremtid (blant annet med tanke på fertilitet), og om det finnes noen erfaring med de forskjellige behandlingsalternativene. Mor må være med på å gjøre et valg i løpet av uken, så det hadde vært fint med et snarlig svar.

SVAR: Nefrotisk syndrom er en sjelden sykdom som vanligvis opptrer i barneår, men forsvinner i voksen alder. Oppfølging og kontroll av sykdommen innebærer løpende urinprøver og medikamentell behandling. Valg av behandlingsregime er en avveining mellom effekt og fare for manglende respons mot risiko for bivirkninger, også uheldige langtidseffekter.
Prednisolon ser ut til å være førstehåndsvalg, men enkelte pasienter viser etter en tid resistens mot denne behandlingen. I slike tilfeller kan behandling med cyklofosfamid (Sendoxan) og ciklosporin (Sandimmun) være alternativer.
Vi har funnet lite litteratur om sammenligning av forskjellige behandlingsregimer med tanke på effekt og bivirkninger, risko for tilbakefall og langtidseffekter.
Vi har kontaktet fagmiljøene som anbefaler at moren til den aktuelle pasienten retter sine spørsmål til legen som behandler datteren, med oppfordring om å kontakte ekspertene på området for nærmere vurdering av terapi fremover.

Referanser