Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 1996; spm.nr. 311, RELIS Sør

Dato for henvendelse: 12.02.1996

  • RELIS Sør

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Serumkonsentrasjon av digitoxin i relasjon til bivirkninger

Dato for henvendelse: 12.02.1996

RELIS database 1996; spm.nr. 311, RELIS Sør

SPØRSMÅL: En apotekfarmasøyt har kontaktet RELIS med spørsmål om serumkonsentrasjonsverdier for digitoxin i relasjon til bivirkninger.
Apoteket er blitt kontaktet av hjemmesykepleier vedrørende en pasient (pensjonist) som behandles med digitoksin, og som plages av gult syn og kvalme. Hjemmesykepleier har gitt tilbakemelding til behandlende lege om disse bivirkningene. Serumkonsentrasjon av digitoksin er blitt målt og ligger innenfor det terapeutiske område, men eksakt verdi er ikke kjent. Det skal ikke være foretatt dosejustering. Hjemmesykepleier mener å ha lest at serum-digitoksin ikke skal være over 22 hos pasienter som er plaget av slike bivirkninger, og ønsker opplysninger om dette er riktig, og om pasientens dose er for høy.
RELIS har ikke fått opplysninger om pasienten også har fått andre bivirkninger, for eksempel arytmi. Annen medikasjon er heller ikke kjent for oss.

SVAR: Ved behandling med digitoksin er de hyppigste bivirkningene ved overdosering gastrointestinale bivirkninger og CNS-forstyrrelser som for eksempel kvalme, brekninger, hjerterytmeforstyrrelser og synsforstyrrelser som gult-grønt fargesyn (1). Pasienter som opplever slike bivirkninger skal kontakte lege. Bivirkningene forsvinner ved reduksjon av dosen eller forbigående seponering, uten at ytterligere behandling er påkrevet. Ved mistanke om overdosering er bestemmelse av plasmakonsentrasjonen nyttig (2).

Det opereres med to forskjellige benevnelser for terapeutisk serumkonsentrasjon av digitoksin, og Felleskatalogen (1) angir 20-33 nmol/liter, tilsvarende 15-25 ng/ml, som optimal plasmakonsentrasjon. Annen litteratur oppgir noe avvikende verdier, for eksempel sier ett oppslagsverk (3) 10-20 mikrogram/liter (tilsvarer 10-20 ng/ml) som terapeutisk serumkonsentrasjonsområde for digitoksin.
Det er ikke funnet opplysninger om at serumkonsentrasjonen ikke skal overstige 22 i de oppslagsverk vi har konsultert. Det er viktig å være klar over at flere benevnelser er i bruk når serumkonsentrasjoner av digitoksin diskuteres.

Andre laboratorieverdier er ikke kjent for oss. Hypokalemi og hypomagnesemi kan blant annet forårsakes av kombinasjon av digitalis og tiazider, og disse tilstandene vil øke hyppighet av digitalis-induserte arytmier. Hypokalemi medfører økt digitalisopptak i hjertemuskelcellene (myokard) og kraftigere effekt, selv om serumkonsentrasjonen er innenfor det terapeutiske området (2,4).
Digitoksin-toksisitet kan forekomme ved plasmakonsentrasjoner innenfor det terapeutiske området, særlig hvis det foreligger faktorer som medfører økt vevssensitivitet overfor digitalis (3).

Det foreligger ikke tilstrekkelige opplysninger (dosering, andre legemidler, nyre- og leverfunksjon, compliance etc.) om den aktuelle pasienten til å kunne gi en fullstendig vurdering av situasjonen. Det kan være aktuelt med dosereduksjon, eller forbigående seponering, for å redusere bivirkningene, selv om serum-digitoksin ligger innenfor det terapeutiske området. Videre må behandlingen med digitoksin vurderes i forhold til annen behandling eller legemiddelbruk.
Det er behandlende leges oppgave å avgjøre om endringer skal foretas.

Referanser
  1. 1. Felleskatalogen 1995/96: 301-4.
  2. 2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1996-97: 457-60.
  3. 3. Dollery C, editor. Therapeutic Drugs 1992; vol. 1: D121.
  4. 4. Herfindal ET et al, editors. Clinical pharmacy and therapeutics 1992; 5th ed.: 617.