Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2007; spm.nr. 3525, RELIS Sør

Publisert: 03.12.2007

  • RELIS Sør

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Bruk av klorhexidin som desinfeksjon til barn

Publisert: 03.12.2007

RELIS database 2007; spm.nr. 3525, RELIS Sør.

SPØRSMÅL: Hva vet vi om bruk av klorhexidin til barn som desinfeksjon ved kirurgiske inngrep og innlegging av kateter. Kan klorhexidin trygt brukes, også til premature? Hva finnes av litteratur?

SVAR: Klorhexidin er et bredspektret antiseptikum som er effektivt mot både gram-positive og gram-negative bakterier, i tilegg til noen virus. Klorhexidin finnes både som vandige og alkoholholdige løsninger. Klorhexidin har vært mye bruk siden 1950-årene og er generelt godt tolerert. Det har vært rapportert om bivirkninger i form av kontaktdermatitt, øyeskader og øreskader ved applikasjon nært øye eller i øre, og hypersensitivitet inkludert anafylakse, men rapportene er få med tanke på den omfattende bruken (1,2).

Etter topikal applisering av klorhexidin er det i funnet målbare konsentrasjoner av klorhexidin i plasma, spesielt hos premature barn. Klorhexidin bindes sterkt til hud så forurensing av prøvene tatt i disse studiene kan ikke utelukkes. Noen steder på kroppen har høyere vaskularisasjon enn andre og ved applisering i disse områdene kan det være økt absorpsjon. Det kan se ut som risikoen for absorpsjon er mindre med vandige løsninger enn etanolbaserte. Det er ikke rapportert om bivirkninger som følge av absorpsjon av klorhexidin gjennom huden hos nyfødte/premature (3,4).

I en studie som undersøkte forebyggende tiltak mot nosokomiale infeksjoner hos 85 premature barn < 1500 gram, ble det brukt 2 % vandig klorhexidin ved innlegging av sentrale linjer (arterielle og venøse) og ved alle invasive prosedyrer. Ved innlegging av perifere linjer ble det brukt 1% klorhexidin i etanol, utenom til barn med fødselsvekt under 1000 gram og alder under 14 dager, hvor 2 % vandig klorhexidin ble brukt. 4 av 36 barn med fødselsvekt under 1000 gram og alder under 48 timer utviklet alvorlige hudirritasjoner, det ble ikke rapportert om bivirkninger hos de øvrige barna (5).

Klorhexidinglukonat-impregnerte bandasjer ble brukt i en studie brukt for å forebygge CVK infeksjoner hos nyfødte. Klorhexidin ble frigjort konstant til huden og bandasjen byttet hver 7 dag så lenge CVKen satt på plass. 15 av de 98 nyfødte som var under 1000 gram og 4 av 237 over 1000 gram utviklet kontaktdermatitt (6). Ingen barn i kontrollgruppen utviklet dermatitt. I samme studiepopulasjon ble 0,5 % klorhexidin i isopropylalkohol brukt som desinfeksjon før innleggig av perifere kateter, hvor mange pasienter som fikk dette er ikke angitt, med ingen tilfeller av kontakt dermatitt ble observert (7).

Wilson et al undersøkte toleranse og sikkerhet av forskjellig konsentrasjoner klorhexidin til vaginal vask av mor og til vasking av nyfødt med tanke på å redusere mor-barn overføring av HIV-virus (4). 197 nyfødte ble vasket som en del av studien. 27 med 0,25%, 82 med 1% og 88 med 2 % klorhexidin. Ingen bivirkninger assosiert med klorhexidin ble registrert. Serum klorhexidin nivåer ble målt hos 20 barn. Klorhexidin ble funnet i serum hos 1 av 10 barn vasket i 2 % oppløsning og hos 3 av 10 barn vasket i 1 % oppløsning. Det ble ikke registrert bivirkninger hos noen av barna der klorhexidin ble gjenfunnet i serum.

Det er rapportert om kjemiske brannskader av huden til premature barn ved applisering av 0,5 % klorhexidin i sprit. I begge de publiserte kasuistikkene blir hudreaksjonene tillagt alkoholbasen (8,9). En kilde angir at bruk av alkoholbaserte huddesinfiseringsmidler bør unngås til barn med umoden hud (<28 uker) (9).

En amerikansk retningslinje anbefaler bruk av 2 % vandig klorhexidin som huddesinfeksjon hos barn og voksne ved innlegging av intravaskulære kateter, med de kommer ikke med retningslinjer ved bruk hos barn under 2 måneder på grunn av manglende evidens (10).

Konklusjon
Klorhexidin regnes som et trygt desinfeksjonsmiddel, og det er få rapporterte bivirkninger på verdensbasis tross omfattende bruk. Det er sett overgang av klorhexidin til serum hos nyfødte og premature, men bivirkninger som følge systemisk klorhexidin eksponering er ikke kjent. Ved bruk til desinfisering av hud hos svært premature barn har det vært rapporter om tildels alvorlige hudreaksjoner, som gjør at klorhexidin bør brukes med forsiktighet hos denne gruppen. Studier på bruk av klorhexidin til premature barn er få og de har brukt forskjellig styrke og oppløsninger (vandig/alkoholholdig). Det er derfor vanskelig å komme med klare anbefalinger til denne gruppen. Risiko for bivirkninger i denne gruppen må som alltid veies opp mot fordelene ved redusert risiko for infeksjoner.

Referanser
  1. 1. McClure EM, Goldenberg RL et al. The use of chlorhexidine to reduce maternal and neonatal mortality and morbidity in low-resource settings. Int J Gynaecol Obstet 2007; 97(2): 89-94.
  2. 2. Taketomo CK et al, editors. Pediatric dosage handbook 2007; 14th ed.: 337-8.
  3. 3. Mullany LC, Darmstadt GL et al. Safety and impact of chlorhexidine antisepsis interventions for improving neonatal health in developing countries. Pediatr Infect Dis J 2006; 25(8) :665-75.
  4. 4. Wilson CM, Gray G et al. Tolerance and safety of different concentrations of chlorhexidine for peripartum vaginal and infant washes: HIVNET 025. J Acquir Immune Defic Syndr 2004;35(2):138-43.
  5. 5. Andersen C, Hart J et al. Prospective evaluation of a multi-factorial prevention strategy on the impact of nosocomial infection in very-low-birthweight infants. J Hosp Infect 2005; 61(2): 162-7.
  6. 6. Garland JS, Alex CP et al. A randomized trial comparing povidone-iodine to a chlorhexidine gluconate-impregnated dressing for prevention of central venous catheter infections in neonates. Pediatrics 2001; 107(6): 1431-6.
  7. 7. Garland JS, Alex CP et al. Local reactions to a chlorhexidine gluconate-impregnated antimicrobial dressing in very low birth weight infants. Pediatr Infect Dis J 1996; 15(10): 912-4.
  8. 8. Mannan K, Chow P et al. Mistaken identity of skin cleansing solution leading to extensive chemical burns in an extremely preterm infant. Acta Paediatr 2007; 96(10): 1536-7.
  9. 9. Reynolds PR, Banerjee S et al. Alcohol burns in extremely low birthweight infants: still occurring. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2005; 90(1): F10.
  10. 10. O`Grady NP, Alexander M et al. Guidelines for the prevention of intravascular catheter-related infections. Am J Infect Control 2002; 30(8): 476-89.