Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 1998; spm.nr. 920, RELIS Sør

Dato for henvendelse: 07.01.1998

  • RELIS Sør

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Hallusinasjoner og mareritt ved bruk av metylfenidat

Dato for henvendelse: 07.01.1998

RELIS database 1998; spm.nr. 920, RELIS Sør

SPØRSMÅL: En lege ved et spesialsykehus har kontaktet RELIS med spørsmål om det er kjent at det sentralstimulerende midlet Ritalin (metylfenidat) kan gi hypnagoge hallusinasjoner og mareritt.
Bakgrunn for henvendelsen er en 13 år gammel klient som i en periode har brukt Ritalin. I forbindelse med dette har hypnagoge forestillinger, særlig ved innsovning, blitt hyppigere samt at klienten har vært plaget av mareritt.

Legen ønsker å få tilsendt eventuelle litteraturreferanser/artikler om dette.

SVAR: Det er foretatt gjennomgang av relevante oppslagsverk og søk i medisinske databaser.

To kilder angir at bruk av metylfenidat kan medføre hallusinasjoner. Oppslagsverket Meyler's Side Effects of Drugs (1) beskriver adferdsforandringer med hallusinasjoner etter kortvarig bruk av metylfenidat i moderate doser til hyperaktive barn. Vi har dessverre ikke funnet dette omtalt i den artikkelen det refereres til (2). Databasen Micromedex (3) angir synshallusinasjoner som en av flere mulige sentralnervøse bivirkninger som kan oppstå ved bruk av metylfenidat.

I en artikkel (4) beskrives to tilfeller av toksiske hallusinasjoner som oppsto under behandling med metylfenidat, og mulige mekanismer for dette diskuteres. Det refereres også til litteratur som beskriver toksiske psykoser sekundært til amfetaminbruk. Forfatteren sier samtidig at hallusinasjoner indusert av denne gruppen legemidler sannsynligvis forekommer hyppigere enn antatt.

Hypnagoge hallusinasjoner er et kjent symptom ved narkolepsi (5), et av indikasjonsområdene for metylfenidat og andre sentralstimulerende midler. Det kan derfor være vanskelig å avgjøre om eventuelle hypnagoge hallusinasjoner er forårsaket av sykdommen eller legemidlet. Dette kan være en årsak til manglende rapportering av dette som bivirkning ved bruk av metylfenidat og liknende legemidler.

En annen mulig forklaring til underrapportering av legemiddelbivirkninger kan være at milde til moderate symptomer antas å skyldes andre årsaker enn et legemiddel, slik at den virkelige forekomst av en bivirkning dermed maskeres. Videre kan det være at klinikeren heller ikke mistenker det som observeres hos pasienten som en legemiddelbivirkning (4).

Vi har ikke funnet beskrivelse av mareritt som bivirkning av metylfenidat i det materialet som vi har gjennomgått.
Vi har heller ikke funnet at de typer bivirkninger som det her spørres om er meldt til Statens legemiddelkontroll (6).

Referanser
  1. 1. Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs 1996; 13th ed.: 20.
  2. 2. Safer DJ, Allen RP et al. Growth rebound after termination of stimulant drugs. J of Pediatrics 1975; 86: 113-6.
  3. 3. Drugdex, Drug Evaluations. Methylphenidate. Micromedex database 09/97; vol. 95.
  4. 4. Young JG. Methylphenidate-induced hallucinosis: Case histories and possible mechanisms of action. J of Developmental and Behavioral Pediatrics 1981; 2 (2): 35-8.
  5. 5. Drugdex, Drug Consults. Drug therapy of narcolepsy and cataplexy. Micromedex database 06/94; vol. 95.
  6. 6. Statens legemiddelkontroll. Bivirkningsrapporter 1988-1997.