Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60

Telefontid: 08:00 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2016; spm.nr. 10583, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 26.02.2016

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Legemidler ved autoimmun hepatitt

Dato for henvendelse: 26.02.2016

RELIS database 2016; spm.nr. 10583, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Lege har en pasient med autoimmun hepatitt. Nå normale leverprøver. Hun har fått beskjed om å være forsiktig med paracetamol og medisiner som metaboliseres via lever. Hun har en del leddsmerter og bruker nå Ibux (ibuprofen) daglig pga smerter. Av og til må hun også ta Paracet (paracetamol) sammen med Ibux pga manglende effekt. Hvor farlig er Paracet for denne pasienten? Kan hun bruke Somac (pantoprazol) som forebyggende mot magesår? Risiko for bivirkninger?

SVAR: Hos pasienter med leversykdom, men uten cirrhose, kan legemidler vanligvis gis i konvensjonelle doser. Det finnes dessverre ingen test som kan predikere leverfunksjon i relasjon til eliminasjon av spesielle legemiddel. Ved normale leverprøver kan pasienter bruke de angitte legemiddel i konvensjonelle doser. Se beskrivelse under for detaljer om klinisk vurdering og fortløpende diagnostikk.

Leversykdom og legemidler (1,2):
Leversykdom gir differensierte effekter på farmakokinetikken til ulike legemidler som involverer endringer i hepatisk blodflow (spesielt ved cirrhose), endringer i metaboliseringskapasitet i forskjellige enzymsystemer (spesielt ved parenkymskade som ved kronisk hepatitt og ved leversvikt med nedsatt proteinsyntese) og endringer i proteinbinding.

Generelt ses betydningsfulle endringer i legemiddelmetabolismen først ved svær leveraffeksjon. Lette transaminasestigninger (ALAT og ASAT) eller lette økninger i nivået av gamma-GT gir ikke grunn til å redusere legemiddeldosen. Ved akutte, ukompliserte hepatitter av forskjellig genese er legemiddelmetabolismen vanligvis bare lett eller ubetydelig nedsatt selv om biokjemiske markører for levercelleskade kan være svært forhøyet.

Behovet for å spesialtilpasse dosen av legemidler som metaboliseres i leveren melder seg først og fremst ved levercirrhose og ved annen alvorlig leversykdom som medfører svikt i leverens syntesefunksjon (viser seg ved hypoalbuminemi og økt INR). Det må imidlertid understrekes at det ikke finnes noen biokjemisk test som på en god måte kan predikere leverens evne til å metabolisere legemidler.

Diagnostikk og monitorering (3):
Stigning av ALAT, ALP og GGT kan skyldes en rekke ulike årsaker (inflammasjon, hjertesvikt, neoplasme, miljøfaktorer (inkludert legemidler)). Det finnes ikke noe biokjemisk mønster som er unikt for legemidler, så det blir ofte en eksklusjonsdiagnose. ALAT og ASAT-verdier innenfor 2-3 ganger høyeste referanseverdi, uten andre tegn på leversykdom, er vanligvis ikke til hinder for oppstart/fortsettelse av legemiddelbehandling. Ved eventuell større/videre økning i leverenzymer og/eller leverfunksjonsmarkører bør legemiddel vurderes seponert. I følge generelle anbefalinger ved mistenkt legemiddelutløst leverskade bør et alternativt legemiddel velges selv om pasienten er symptomfri ved ALP-verdier på mer enn to til tre ganger eller ALAT-verdier på mer enn tre til fem ganger laboratoriets øvre grense i referanseområdet.

Økning av og innbyrdes forhold mellom ALAT og ALP brukes for å skille hepatocellulær, kolestatisk eller blandet leverskade. En leverskade defineres som kolestatisk hvis serumkonsentrasjonen av ALP er over to ganger øvre grenseverdi, eller hvis både ALAT og ALP er høyere enn to ganger denne grensen og forholdet mellom ALAT økningen og ALP økningen er mindre enn to. Andre leverenzymer som ASAT, bilirubin og gamma GT har begrenset diagnostisk verdi, men kan gi tilleggsinformasjon om skadetypen og skadeomfanget. På grunn av at isolerte gamma-GT økninger er vanlige og ofte har liten verdi har noen institusjoner valgt å stryke gamma-GT fra listen av prøver som tas ved utredning av leverfunksjon.

Referanser