Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60

Telefontid: 08:00 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 11893, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 15.08.2017

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Dokumentasjon på produktet VSL#3 mot irritabel tarm-syndrom

Dato for henvendelse: 15.08.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 11893, RELIS Vest

SPØRSMÅL: En pasient med irritabel tarm-syndrom har fått anbefalt et reseptbelagt produkt med melkesyrebakterier kalt VSL#3 av en bekjent. Lege finner produktet på registrerinsfritaklisten, men finner ellers lite informasjon. Har RELIS noe informasjon om VSL#3, spesielt med hensyn til indikasjon, virkning, bivirkninger og dosering. Spørsmål fra fastlege.

SVAR: OPPSUMMERING
VSL#3 er markedsført med irritabel tarm-syndrom blant anbefalte indikasjoner. Det finnes imidlertid begrenset dokumentasjon av effekt og sikkerhet. Det vi har funnet er gjengitt under.

BAKGRUNN
Produsenten oppgir på sine nettsider at VSL#3 er egnet som tilskudd ved blant annet irritabel tarm-syndrom. Produktet inneholder åtte ulike bakteriestammer, hovedsakelig bifidobakterier og laktobasiller, med 225-900 milliarder bakterier per dose. VSL#3 er tilgjengelig som kapsler eller doseposer med pulver. Anbefalt dosering for voksne med irritabel tarm-syndrom er 2-4 kapsler eller 0,5 -1 dosepose daglig (1).

RELIS har tidligere utredet generell effekt og sikkerhet av VSL#3 (2, 3), og konkludert med at det er begrenset dokumentasjon av effekt, noe avhengig av indikasjon. På nettsiden til firmaet henvises det til nærmere 30 artikler som har undersøkt effekten av VSL#3, men kun et fåtall er dobbelt-blindede, placebo-kontrollerte randomiserte studier (1-3).

Når det gjelder vurdering av sikkerhet, angis bivirkninger av VSL#3 å være beskjedne. Det kan likevel ikke utelukkes at mer alvorlige bivirkninger kan oppstå ettersom sikkerheten ved bruk av probiotika generelt ikke er fullstendig klarlagt. Probiotika frarådes brukt hos kritisk syke pasienter (2, 3).

I følge oppslagsverket UpToDate har flere studier undersøkt bruk av probiotika i behandling av irritabel tarm-syndrom, men mange av disse har ulike metodologiske svakheter. Det mangler derfor solid dokumentasjon av effekten av slik behandling, og en eventuell effekt ser ut til å være høyst moderat. Enkelte pasientgrupper kan muligens være en klinisk nytteverdi av probiotika, som for eksempel pasienter med irritabel tarm-syndrom som domineres av diaré (4).

En nyere oversiktsartikkel oppsummerer at selv om probiotika ser ut til å ha noe effekt, er det fremdeles ukjent hva som er optimal tilnærming når det gjelder anbefaling av bakterier (art, stamme og kombinasjoner), doser og behandlingslengde. Det anbefales at pasienter som velger å bruke probiotika, bruker et produkt av gangen. Minimum anbefalt behandlingslengde er fire uker. Ved oppnådd effekt, kan bruk kontinueres. Langtidseffekter er imidlertid ukjent (5).

I Norsk elektronisk legehåndbok er probiotika inkludert blant anbefalte egentiltak ved irritabel tarm-syndrom generelt, og er også listet opp som anbefalt medikamentell behandling hos pasienter med irritabel tarm-syndrom med forstoppelse (6). Probiotika nevnes imidlertid ikke under medikamentelle tiltak for pasienter med irritabel tarm-syndrom med diaré.

Retningslinjer for behandling av irritabel tarm-syndrom utgitt av the World gastroenterology organisation oppgir at enkelte probiotika, inkludert VSL#3, i kliniske studier er vist å redusere symptomer som oppblåsthet og flatulens (7).

Referanser
  1. 1. Alfasigma. VSL#3. http://www.vsl3.com/ (Lest: 15. august 2017).
  2. 2. RELIS database 2017; spm.nr. 4755, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  3. 3. RELIS database 2014; spm.nr. 3483, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  4. 4. Sartor RB. Probiotics for gastrointestinal diseases. Version 26.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. august 2015).
  5. 5. Cozma-Petrut A, Loghin F et al. Diet in irritable bowel syndrome: What to recommend, not what to forbid to patients! World J Gastroenterol. 2017; 23(21): 3771-3783.
  6. 6. Norsk elektronisk legehåndbok. Irritable tarm-syndrom. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 20. juni 2017)
  7. 7. Quigley EMM, Fried M et al. World Gastroenterology Organisation Global Guidelines. Irritable Bowel Syndrome: a Global Perspective. World Gastroenterology Organisation. http://www.worldgastroenterology.org/ (Oppdatert: September 2015)