Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60

Telefontid: 08:00 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 12074, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 21.11.2017

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Risperidon og prolaktinom

Dato for henvendelse: 21.11.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 12074, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Lege i psykiatrien spør vedrørende en pasient i tenårene som siden et par år står på en liten dose (0,5 mg) risperidon (Risperdal) for angstlidelse, med svært god klinisk effekt. Pasienten bruker også metylfenidat (Ritalin) for ADD, med god effekt og lite bivirkninger. Under utredning for forsinket pubertet ble det påvist forhøyet prolaktin, som man først forsto som mulig bivirkning av risperidon. MR av hypofysen viste imidlertid et lite prolaktinom. Kan prolaktinom være forårsaket av risperidon? Bør risperidon seponeres hos denne pasienten?

SVAR: Prolaktinstigning er en velkjent bivirkning av antipsykotiske legemidler, og risperidon er blant medikamentene som i størst grad er knyttet til slik stigning. Prolaktinstigning skyldes disinhibisjon av dopaminfrisetning i hypothalamus, som resulterer i økt prolaktinsekresjon (1).

Ved litteratursøk finner vi noen få artikler som beskriver tilfeller av prolaktinom som mistenkes å være forårsaket av risperidon, eller amisulprid (2, 3). Forfatterne av artikkelen som gjelder en pasient som brukte risperidon, og som fikk prolaktinom (mikroadenom), er relativt bastante på at prolaktinøkningen av antipsykotika kan være forårsaket av prolaktinom. Dette kaller de legemiddelindusert prolaktinom, og viser til at risperidon er det antipsykotikum som i størst grad er assosiert med denne bivirkningen. Dette er blant annet basert på observasjoner av at hyperprolaktinemi og prolaktinom er gått tilbake etter seponering av risperidon. Artikkelforfatterne anbefaler seponering, og eventuelt bytte av antipsykotisk behandling, ved legemiddelindusert prolaktinom (2).

Ovennevnte artikkel er imidlertid i etterkant blitt kritisert på flere punkt, blant annet for fortolkningen av referansene som er brukt. Det påpekes også at det ikke er bevist at hyperprolaktinemi faktisk kan gi prolaktinom (4).

Det er generelt utfordrende å finne årsakssammenheng når både prolaktinom og risperidon kan gi prolaktinstigning, og det er foreslått at risperidon også kan være årsak til prolaktinom. Den aktuelle pasienten bruker en lav dose risperidon, og vi antar at dette reduserer risikoen for prolaktinstigning, og eventuelt prolaktinom, som bivirkning.

Vi vil anbefale å diskutere saken med en barne-endokronolog, med tanke på behov for videre behandling av prolaktinomet, og eventuell seponering av risperidon. Vi vil også minne om at både ved antatt symptomgivende og ved asymptomatisk prolaktinforhøyelse ved bruk av antipsykotika bør en differensiering foretas mellom hyperprolaktinemi og makroprolaktinemi før man vurderer justering av medikasjon (5).

Klozapin, kvetiapin og aripriprazol er fremhevet som antipsykotika som ikke påvirker prolaktinnivået i særlig grad (5). Hvis en ønsker å bytte til et annet antipsykotikum hos den aktuelle pasienten, kan ett av disse preparatene foretekkes. Med tanke på indikasjonen hos den aktuelle pasienten, kan vi imidlertid ikke si om noen av disse kan gi tilsvarende behandlingseffekt.

KONKLUSJON
Risperidon er assosiert med prolaktinstigning. Det er ikke dokumentert sammenheng mellom risperidon og prolaktinom, men det foreligger kasusrapporter der risperidon mistenkes å kunne gi dette. Med tanke på det sammensatte sykdomsbildet hos den aktuelle pasienten, kan vi ikke gi et klart svar på om risperidon bør seponeres eller ikke, og vi anbefaler å konferere med en barne-endokrinolog.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2017; spm.nr. 12028, RELIS Vest. (www.relis.no)
  2. 2. Arcari GT, Mendes AK et al. A risperidone-induced prolactinoma resolved when a woman with schizoaffective disorder switched to ziprasidone: a case report. Innov Clin Neurosci 2012; 9(9): 21-4.
  3. 3. Akkaya C, Kaya B. Hyperprolactinemia and possibly related development of prolactinoma during amisulpride treatment; three cases. J Psychopharmacol 2009; 23(6): 723-6.
  4. 4. Coppola D, Thiagarajah S et al. Regarding "A Risperidone-induced Prolactinoma Resolved When A Woman with Schizoaffective Disorder Switched to Ziprasidone: A Case Report". Innov Clin Neurosci 2013; 10(2): 12-3.
  5. 5. Johnsen E, Jørgensen H. Antipsykotikaindusert hyperprolaktinemi. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126:179-80.