Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60

Telefontid: 08:00 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 12143, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 19.12.2017

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Melanom og bruk av biologiske immunosuppresiva

Dato for henvendelse: 19.12.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 12143, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Er bruk av "biologisk medisin" kontraindisert (absolutt eller relativ) ved kjent melanoma in situ? Er det forskjell på TNF-alfa-hemmere eller mer selektive IL-12/23-hemmere eller IL-17-hemmere? Spørsmål fra en lege.

SVAR: TNF-alfa-hemmere
RELIS har tidligere konkludert med at eksisterende dokumentasjon for TNF-alfa-hemmere og risiko for kreft er motstridende. Studier er gjort på ulike diagnosegrupper, med varierende design og varighet. Det benyttes ulike metoder for å beregne risiko, slik at det er vanskelig å sammenligne funn (1, 2).

Det foreligger flere kasusrapporter der TNF-alfa-hemmere mistenkes å ha gitt malignt melanom, men flere kilder konkluderer med at det ikke foreligger en klar sammenheng mellom bruk av TNF-alfa-hemmere og malignt melanom. Det er behov for større studier for å avklare en eventuell sammenheng (3, 4).

Basert på det begrensede datamaterialet har man heller ikke kunnet bevise økt risiko for tilbakevendende eller ny kreftsykdom hos pasienter som behandles med en TNF-alfa-hemmer og som tidligere har hatt kreft. Dette skyldes gjerne at personer med gjennomgått kreftsykdom som regel er ekskluderte fra studier. Hvorvidt tilbakefall av melanom utgjør en større risiko sammenlignet med andre kreftformer er ikke avklart. Det anbefales individuell nytte/risiko-vurdering for pasienter med melanom i sykehistorien med tanke på behandling med TNF-alfa-hemmer (3).

I preparatomtalene til TNF-alfa-hemmerne er ikke kjent melanom eller annen kreftsykdom oppgitt som kontraindikasjon. Økt risiko for hudkreft, inkludert melanom, er for de fleste preparatene nevnt i forsiktighetsreglene, og regelmessig hudundersøkelse er anbefalt (5a-e).

Interleukinhemmere
Det foreligger noen kasusrapporter der interleukinhemmere er rapportert å ha gitt malignt melanom (6), men de fleste artiklene om kreftrisiko ved bruk av biologiske immunosuppresiva omhandler TNF-alfa-hemmere. Interleukinhemmere er mindre omtalt, trolig på grunn av at disse er nyere og at det dermed finnes mindre data. RELIS sin oppfatning har vært at man ikke for noen av interleukinhemmerne sikkert kan si at behandling hos pasienter med tidligere kreft er trygt (7). Oppdatert litteratursøk endrer ikke på denne oppfattelsen.

I preparatomtalene til ulike interleukinhemmere er ikke kjent melanom eller annen kreftsykdom oppgitt som kontraindikasjon (5f-n).

Vi har ikke funnet omtalt ulik risiko for kreft med ulike typer interleukinhemmere, som IL-12/23 eller IL-17, men som nevnt er datamaterialet generelt begrenset.

KONKLUSJON
Det er uavklart om bruk av biologiske immunosuppressiva er assosiert med kreft generelt eller melanom spesifikt. Kjent melanom er ikke en absolutt kontraindikasjon for bruk av TNF-alfa-hemmer eller interleukinhemmer, men det bør foretas en individuell nytte/risiko-vurdering for pasienter som tidligere har hatt melanom. Vi har ikke funnet studier som ser på risiko for nytt malignt melanom ved bruk av ulike immunmodulerende legemidler hos personer med tidligere malignt melanom, og vi kan ikke rangere slik risiko knyttet til ulike legemidler.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2017; spm.nr. 11695, RELIS Vest. (www.relis.no)
  2. 2. RELIS database 2016; spm.nr.10786, RELIS Vest. (www.relis.no)
  3. 3. Hyrich K. Tumor necrosis factor-alpha inhibitors: Risk of malignancy. Version 21.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 10. oktober 2017).
  4. 4. Mann J, Thomson P et al. Malignant melanoma and tumor necrosis factor-a inhibitors:a case report and review of the literature. Int J Dermatol 2013; 52: 471-4.
  5. 5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a: Enbrel, b: Remicade, c: Humira, d: Cimzia, e: Simponi, f: Zinbryta, g: Simulect, h: Kineret, i: Stelara, j: RoActemra, k: Ilaris, l: Cosentyx, m: Sylvant, n: Taltz. http://www.legemiddelsok.no/ (Lest: 18. desember 2017).
  6. 6. Wendling D. Metastatic malignant melanoma in a patient taking interleukin-1 receptor antagonist. Joint Bone Spine 2006; 73(3): 333-4.
  7. 7. RELIS database 2014; spm.nr. 3662, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)