Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60

Telefontid: 08:00 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2018; spm.nr. 12406, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 11.04.2018

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Varigheit av antibiotikakur ved LVI og UVI

Dato for henvendelse: 11.04.2018

RELIS database 2018; spm.nr. 12406, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Allmennlege har fått med seg at det nyleg har vore ein diskusjon om kortare behandlingslengd for antibiotika-kurar ved til dømes luftvegsinfeksjonar (LVI) og urinvegsinfeksjonar (UVI). Nokre fagpersonar har blant anna uttalt at kuren ikkje treng fullførast dersom pasienten kjenner seg frisk. Kva har vi av forsking som underbyggjer dette, og kor står vi i dag?

SVAR: Spørsmålet om reduksjon av behandlingslengd for antibiotika-kurar har blitt debattert i fleire internasjonale tidsskrift, som eit av tiltaka i kampen mot antibiotikaresistens. Det argumenterast at ved å redusere tida bakteriene er eksponert for antibiotika, vil ein også redusere resistensutvikling hos den aktuelle bakterien. Det er likevel ikkje konsensus i fagmiljøa når det gjeld fast behandlingslengd versus individualisert behandlingslengd. Mykje av bakgrunnen for dette er at optimal behandlingslengd ikkje er tilstrekkeleg undersøkt for ulike infeksjonar og/eller antibiotika (1-4).

Det er publisert noko forsking som peiker mot at kort behandlingstid er like effektiv som lang behandlingstid for enkelte indikasjonar, deriblant for lungebetennelse, nyrebekkenbetennelse og akutt bihulebetennelse. Streptokokk-halsbetennelse og akutt mellomøyrebetennelse hos barn under to år ser derimot ut til å krevje lengre behandling. Tilhøve ved pasienten kan også spele inn (1-4). Det forskast òg på om matematiske, farmakologiske modellar og kliniske algoritmar basert på ulike biomarkørar kan vere til hjelp ved individualisering av behandlingslengde for enkelte indikasjonar og antibiotika (1, 5, 6). RELIS er ikkje kjend med om slike modellar er vurdert nytta i Noreg.

KONKLUSJON
Sjølv om det er mogleg at behandlingslengde kan nedkortast i enkelte tilfelle, vil avgjersla om dette avhenge av fleire faktorar, deriblant tilhøve ved pasienten, eigenskapane til bakteriane som ligg til grunn for infeksjonen, og typen antibiotika. Etter det RELIS er kjend med, er det i Noreg per i dag, ikkje klare retningslinjer eller godkjende algoritmer som kan brukast til å understøtte ei eventuell avgjersle om å nedkorte behandlingstida for antibiotikabehandling, utover det som oppgjevast i nasjonale retningslinjer.

Referanser
  1. 1. Llewelyn MJ, Fitzpatrick JM et al. The antibiotic course has had its day. BMJ 2017; 358: j3418.
  2. 2. Del Mar C, Looke DFM. Should we abandon "finishing the course" of antimicrobials? BMJ 2017; 358: j4170.
  3. 3. Spellberg B. The new antibiotic mantra—“Shorter is better”. JAMA Intern Med 2016; 176(9): 1254–5.
  4. 4. Langford BJ, Morris AM. Is it time to stop counselling patients to “finish the course of antibiotics”? Can Pharm J (Ott) 2017; 150(6): 349–50.
  5. 5. Nora D, Salluh J et al. Biomarker-guided antibiotic therapy—strengths and limitations. Ann Transl Med 2017; 5(10): 208.
  6. 6. Paterson IK, Hoyla A et al. Optimising antibiotic usage to treat bacterial infections. Sci Rep 2016; 6: 37853.