Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: Stengt pga korona-tiltak - ta kontakt via e-post og vi ringer tilbake
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2018; spm.nr. 12424, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 19.04.2018

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Testosteronsubstitusjon og Klinefelters syndrom

Dato for henvendelse: 19.04.2018

RELIS database 2018; spm.nr. 12424, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Henvendelse fra lege ved sykehus angående pasient med Klinefelters syndrom (KS) med klar hypogonadisme som har vært behandlet med testosteron (Nebido). Pasienten har hatt to tilfeller av dyp venetrombose (DVT) og det er planlagt livslang behandling med antikoagulantia (NOAK). Spørsmålet er hvordan en bør forholde seg til substitusjon med testosteron ved DVT hos denne pasienten?

SVAR: Klinefelters syndrom (KS) er den mest utbredte kjønnskromosomforstyrrelsen (47 XXY) og den vanligste årsaken til mannlig hypogonadisme (1,2). Hypogonadisme hos menn fører over tid til alvorlige helseproblemer ved å introdusere en ond sirkel av insulinresistens og overvekt, som igjen forverrer hypogonadismen, og som over tid fører til komorbiditeter, inkludert tap av muskler og beinmasse, metabolsk syndrom og type 2 diabetes. Dette fører igjen til enda flere komorbiditeter som for eksempel kardiovaskulær sykdom og redusert livskvalitet (2).

Det er som utgangspunkt anbefalt livslang behandling med testosteronsubstitusjon hos pasienter med KS. Pasienter med KS har økt risiko for en rekke komplikasjoner, inkludert DVT (1). Risikoen for DVT eller pulmonal embolisme er estimert til å være 5-20 ganger høyere hos pasienter med KS sammenlignet med friske menn (3). Mekanismen bak den trombofile statusen til pasienter med KS er ikke avklart, men både negative konsekvenser av hypogonadisme og en sammenheng med kromosomale endringer er en mulig årsak. Det er kjent at kombinasjonen av høy BMI og lavt nivå av testosteron er assosiert med defekt fibrinolyse, men dette er ikke studert hos pasienter med KS (2). Det er vanskelig å studere om substitusjonsbehandling med testosteron påvirker tromboserisiko hos denne pasientgruppen, blant annet fordi testosteron synes å ha forskjellige effekter hos menn med KS sammenlignet med friske menn (2,3). Det er ikke holdepunkter for at seponering av testosteron vil redusere risikoen for fremtidige tromboser hos pasienter med KS (3).

Det er grunnlag for å anta at seponering av testosteronsubstitusjon vil øke risikoen for negative effekter av syndromet og medføre redusert livskvalitet. Det er sannsynlig at seponering av testosteron vil være ugunstig med tanke på muskelmasse og lipidprofil (1). Derfor anbefales det som utgangspunkt ikke å avslutte behandlingen med testosteron, men heller forebygge eventuelle komplikasjoner, som i dette tilfellet med profylaktisk behandling med NOAK.

KONKLUSJON
Det er ikke holdepunkter for at seponering av testosteron vil redusere risikoen for fremtidige tromboser hos pasienter med Klinefelters syndrom. Derfor anbefales som utgangspunkt ikke å avslutte testosteronsubstitusjonen, men heller å gi antikoagulantia profylaktisk.

Referanser
  1. 1. Norsk elektronisk legehåndbok. Klinefelters syndrom. http://www.legehandboka.no/ (Sist oppdatert: 24. august 2016).
  2. 2. Chang S, Skakkebæk A et al. Klinefelter Syndrome and medical treatment: hypogonadism and beyond. Hormones (Athens) 2015; 14(4): 531-48.
  3. 3. Salzano A, Arcopinto M et al. Klinefelter syndrome, cardiovascular system, and thromboembolic disease: review of literature and clinical perspectives. Eur J Endocrinol 2016; 175(1): R27-40.