Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2020; spm.nr. 14070, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 17.04.2020

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

P-piller ved hjerneinfarkt/TIA hos mor i ung alder

Dato for henvendelse: 17.04.2020

RELIS database 2020; spm.nr. 14070, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Lege har en ung pasient hvor p-piller er indisert på grunn av menometroragi og store koagelblødninger. Jentens mor fikk et alvorlig hjerneinfarkt/transitorisk iskemisk anfall (TIA) tidlig i 20-årene. Fullt restituert. Etter en grundig utredning ble det konkludert at p-piller var den underliggende årsaken (kombinasjonspiller, ukjent merke).
Legen er kjent med at venøs tromboembolisme kan ha en arvelig komponent, men hva med arteriell tromboembolisme? Er det trygt å la jenten starte med p-piller?

SVAR: RELIS har nylig besvart en lignende henvendelse (1). Den gang ble det opplyst at brukere av hormonelle kombinasjonspreparater har ca. 2-6 ganger høyere risiko for venøs tromboembolisme, enn ikke-brukere eller tidligere brukere. Videre opplyses at kombinasjonspreparater gir en tredobling av risikoen for å få hjerneslag som følge av en arteriell blodpropp. Det er ingen dokumenterte forskjeller mellom lavdoserte kombinerte hormonelle prevensjonsmidler (etinyløstradiol <50µg) når det gjelder risiko for arteriell tromboembolisme (1).

På legemiddelverket sin sjekkliste for forskrivere av kombinerte hormonelle prevensjonsmidler omtales tilfeller der kvinnen har en nær slektning som har hatt en tromboembolisk hendelse (for eksempel dyp venetrombose, hjerneslag, TIA) i ung alder (f.eks. før fylte 50 år). Hvis en slik boks krysses av anbefales at man sammen med kvinnen vurderer om annen prevensjon enn et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel bør velges (3). Forskrivning av et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel er altså ikke kontraindisert, men bør kun skje etter en totalvurdering av risikofaktorer hos den enkelte pasient.

I den aktuelle saken blir det opplyst at man mente årsaken til mors hjerneinfarkt/TIA i ung alder skyldtes p-piller. Grundig utredning påviste ingen annen forklaring.

Vi vil imidlertid nevne at i sjeldne tilfeller kan hjerneinfarkt være forårsaket av arvelige koagulasjonsforstyrrelser (4). Trombofiliutredning er ikke anbefalt som en rutinemessig undersøkelse ved hjerneslag, men kan være aktuelt hos pasienter under 50 år (4,5). Det blir ikke opplyst om moren i den aktuelle saken gjennomgikk en arteriell trombofiliutredning. Hvis en slik undersøkelse påviste en arvelig koagulasjonsforstyrrelse, ville dette være et argument for å ikke behandle datteren med p-piller. Hvis derimot undersøkelsen var normal, ville dette talt for at datteren ikke har høyere risiko for blodpropp av p-piller enn andre kvinner. Dette selvsagt under forutsetning av at jenten ikke har andre kjente, familiære risikofaktorer for tromboembolier.

KONKLUSJON
Bruk av hormonelle kombinasjonspreparater er forbundet med økt risiko for både arterielle og venøse tromboembolismer. Beslutningen om jenten skal startes på p-piller vil derfor være en avveining mellom forventet nytte av behandlingen på menstruasjonsforstyrrelsen og risikoen for blodpropp ved p-pille bruk. Ved vurdering av risikoen for blodpropp bør det undersøkes om pasientens mor har gjennomgått trombofiliutredning. Hvis denne viste normale resultater, vil man ikke forvente at datteren har høyere risiko for å få blodpropper enn andre brukere av p-piller.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2020; spm.nr. 12740, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  2. 2. Statens legemiddelverk. Anbefalte hormonelle prevensjonsmidler. https://legemiddelverket.no/ (Sist oppdatert: 6. november 2019).
  3. 3. Statens legemiddelverk. Sjekkliste og informasjon til deg som forskriver p-piller. https://legemiddelverket.no/ (Sist oppdatert: 11. juni 2018).
  4. 4. Caplan LR. Etiology, classification, and epidemiology of stroke. Version 27.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. februar 2020).
  5. 5. Ferro JM, Bousser MG, et al. European Stroke Organization guideline for the diagnosis and treatment of cerebral venous thrombosis - Endorsed by the European Academy of Neurology. Eur Stroke J 2017; 2(3): 195-221.