Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: Stengt pga korona-tiltak - ta kontakt via e-post og vi ringer tilbake
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2004; spm.nr. 2702, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 02.03.2004

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Bisfosfonater og osteogenesis imperfecta

Dato for henvendelse: 02.03.2004

RELIS database 2004; spm.nr. 2702, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Pasienten er kvinne, f.1968, ho har Osteogenesis imperfecta (OI), klassifisert som moderat til mild grad. Ho har hatt mange brot som barn og ungdom, færre i vaksen alder. Pas. har ein son på 14 år som har OI, og han har hatt ca. 30 brot til no. Han er inne i eit behandlingsforsøk på Haukeland med bisfosfonat etter ein protokoll frå Ullevål sjukehus. Mora har vore til beinmineraltettheitsmåling og fått påvist osteoporose med T-score -2,54 i lårhals og -2,67 i ryggvirvel. Spørsmålet er om det eksisterer dokumentasjon for at vaksne pasientar med OI og osteoporose kan ha nytte av behandling med bisfosfonat eller andre medikament?

SVAR: Osteogenesis Imperfecta (OI) er en arvelig bindevevssykdom forårsaket av heterologe mutasjoner i genene for alfa1- eller alfa2-kjedene i type I kollagen, som produseres av osteoblaster (1). Sillence og medarbeidere klassifiserer OI i 4 hovedfenotyper (type I - IV), hvor I er den mildeste med liten grad av skjelettdeformiteter og og nærmest normal lengdevekst (2). Type I kollagenmutasjoner er også assosiert med multiple defekter i osteoblastfunksjonen som endrer syntesen av de ikke-kollagenøse proteinen i beinmatriksen med økt beinskjørhet som resultat.

Bisfosfonater er en gruppe medikamenter som oppkonsentreres i beinet på steder med osteoklastmediert resorpsjon og hemmer denne aktiviteten. Selv om hovedproblemet ved OI er nedsatt og endret beindannelse, har man en relativt sett økt resorpsjon, i og med at osteoklastfunksjonen er normal. En farmakologisk intervensjon som selektivt hemmer osteoklastene vil dermed kunne endre balansen i favør av netto nydannelse av bein, selv om det vil foregå langsommere enn i normalt beinvev (3). Flere studier har dokumentert at bruk av bisfofsfonater, og særlig pamidronat, sannsynligvis utgjør et gjennombrudd i farmakologisk behandling av OI (1). Disse studiene har vist betydelig økning i beinmineraltetthet (BMD) hos barn, men foreløpig er det dessverre ikke publisert studier som har vist nedsatt frakturinsidens. Endel preliminærdata er dog lovende (1). Pamidronat må gis intravenøst, noe som begrenser bruken, og studier med bruk av perorale bisfosfonater er under veis (1).

For voksne foreligger det foreløpig mindre data for bruk av bisfosfonater. Vi har funnet to studier og en kasusrapport (4-6), som alle viser viser positive resultater for BMD. I en av studiene (5) så man også en nedgang i antall frakturer i behandlingsperioden, noe man mener korrelerer godt med de bedringer i frakturrisiko man har sett ved økning i BMD hos bisfosfonatbehandlete kvinner med postmenopausal osteoporose. I de to studiene behandlet man med henholdsvis med pamidronat (Aredia) (4) og neridronat (ikke registrert i Norge) (5), som begge er injeksjonspreparater. I den ene kasusrapporten ble pasienten behandlet med peroral etidronat (Didronat) + alfakalsidol (Etalpha), men man planla å gå over til alendronat (Fosamax) (6). Det pågår også en studie i Frankrike med alendronat (1).

Man har ikke funnet andre medikamenter som har vist seg å ha noen effekt på OI, men det anbefales at disse pasientene får supplement med Vit. D 400 - 800 IE og kalsium 500 - 1000 mg per dag (1).

Konklusjon
Bruk av bisfosfonater hos voksne har i studier vist lovende resultater både med hensyn til BMD og frakturfrekvens. Det eneste medikamentet som foreløpig er godkjent for denne indikasjonen er neridronat (Nerixia), som kun er registrert i Italia. Behandling av OI hos voksne med bisfosfonater må framdeles betraktes som eksperimentell, men kan forsvares ut fra de erfaringer man allerede har gjort i studier og i behandling av postmenopausal osteoporose. Hvis man ønsker å gjennomføre en slik behandling anbefales det sterkt at dette gjøres i samarbeid med spesialist med erfaring i behandling av OI og med tett klinisk oppfølging. Regelmessig vurdering av BMD og biokjemiske markører av beinmetabolismen må utføres.

Referanser
  1. 1. Chevrel G et al. Osteogenesis imperfecta: lifelong management is imperative and feasible. Joint Bone Spine 2001; 68(2): 125-9.
  2. 2. Sillence DO et al. Genetic heterogeneity in osteogenesis imperfecta. J Med Genet 1979; 16(2): 101-16.
  3. 3. Langman CB. Improvement of bone in patients with osteogenesis imperfecta treated with pamidronate - Lessons from biochemistry. J Clin Endocrinol Metab 2003; 88(3): 984-5.
  4. 4. Shapiro JR et al. The effect of intravenous pamidronate on bone mineral density, bone histomorphometry, and parameters ov bone turnover in adults with type IA osteogenesis imperfecta. Calcif Tissue Int 2003; 72(2): 103-12.
  5. 5. Adami S et al. Intravenous neridronate in adults with osteogenesis imperfecta. J Bone Miner Res 2003; 18(1): 126-30.
  6. 6. Iwamoto J et al. Effects of treatment with etidronate and alfacalcidol for osteogenesis imperfecta type I: a case report. J Orthop Sci 2003; 8(2): 243-7.