Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60

Telefontid: 08:00 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2004; spm.nr. 2992, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 12.11.2004

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Antihypertensiva og tap av luktesans

Dato for henvendelse: 12.11.2004

RELIS database 2004; spm.nr. 2992, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Pasient født 1933 bruker Co-Aprovel (irbesartan og hydroklortiazid), Diural (furosemid) og Zocor (simvastatin) og har brukt disse i mange år. For ca. 2 år siden forsvant hennes luktesans. Pasienten har hørt at langtidbehandling med blodtrykksenkende legemidler kan føre til tap av luktesans. Pasientens mor skal visstnok også ha mistet luktesansen etter antihypertensiv behandling, men det er ikke kjent hvilke legemidler moren brukte. Kan pasientens tap av luktesans være en bivirkning av hennes legemiddelbehandling? Henvendelse fra allmennlege.

SVAR: Manglende luktesans benevnes også anosmi, mens parosmi innebærer endret luktesans (1). Lukte- og smakssans er ofte relaterte til hverandre og mange pasienter med anosmi klager over at maten har lite smak. De tre viktigste årsakene til forstyrret luktesans er betennelse (ofte allergi), infeksjon (virus) og traume. Forstyrret luktesans på grunn av betennelse er oftest reversibel, mens viral årsak kan i enkelte tilfeller føre til nevrosensorisk skade og permanent tap av luktesans. Forstyrrelse av smak og luktesans kan være komplikasjoner til grunnsykdommer som rhinitt og øvre luftveisinfeksjoner (2-3). Lukt- og smakssansen reduseres også med økende alder (1).

En oversiktsartikkel refererer til at den amerikanske "Physicians Desk Reference" (PDR) har registrert rapporter om forandringer i smaks- og luktesans for 33 av 92 (36%) antihypertensive og kolesterolsenkende legemidler. Disse rapportene bygget imidlertid ofte på pasientens subjektive opplevelse av smaks- og luktesans og er ikke verifisert objektivt av legen. Andre variabler kan også påvirke, som feks at hypertensjon i seg selv også kan føre til forandringer i smakssans, spesielt for salt (1).

Det er ikke beskrevet hvorvidt smaks- og luktforandringer oftest opptrer etter kort- eller langtidsbehandling med antihypertensiva. Forfatterne av oversiktsartikkelen (1) konkluderer med at forekomsten av forstyrrelser i smaks- og luktesans anses å være lav ved behandling med de fleste antihypertensive og kolesterolsenkende legemidler. Det er behov for dobbeltblindede, placebokontrollerte studier og studier som utreder mekanismene for disse effektene (1).

ACE-hemmere er den gruppe antihypertensiva som hyppigst er assosiert med forstyrrelser i smaks- og luktesans. Blant AII-antagonistene har PDR registrert rapporter om slike bivirkninger for 2 av 8 preparater, men ingen rapporter for irbesartan. Hydroklortiazid og furosemid er heller ikke assosierte med disse bivirkningene. Alle statinene, inkludert simvastatin, har i følge PDR vært assosiert med smaksforandringer. Noen av statinene, men ikke simvastatin, har i tillegg forårsaket forandringer i luktesans (1).

Forstyrrelser i luktesans er ikke beskrevet som bivirkninger i preparatomtalene for de aktuelle legemidlene. I WHOs internasjonale bivirkningsdatabase* finnes ingen rapporter om anosmi, men følgende antall rapporter om parosmi: irbesartan: 3, hydroklortiazid: 5, irbesartan/hydroklortiazid: 1, furosemid: 7 og simvastatin: 26. Rapportene er kommet inn i perioden fra 1971 og frem til idag (4).

Konklusjon
Forstyrrelser i smaks- og luktesans er ofte relaterte til hverandre. Forandret luktesans kan oppstå i forbindelse med betennelse, infeksjon og traume. Et flertall antihypertensive og kolesterolsenkende midler er rapporterte å kunne forårsake forandringer i smaks- og luktesans, men forekomsten er sannsynligvis lav. Blant legemidlene som brukes av den aktuelle pasienten finnes kun spontanrapporter om forandret luktesans, men ingen rapporter om manglende luktesans (anosmi).

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referanser
  1. 1. Doty RL et al. Influences of antihypertensive and antihyperlipidemic drugs on the senses of taste and smell: a review. J Hypertens 2003; 21: 1805-13.
  2. 2. Davidson TM et al. Smell impairment. Can it be reversed? Postgrad Med 1995; 98: 107-18.
  3. 3. RELIS database 2002; sp.nr. 1895, RELIS Vest.
  4. 4. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 15.11.2004.