Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60

Telefontid: 08:00 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2005; spm.nr. 3153, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 28.02.2005

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Er Imurel kontraindisert hos pasient som tidligere har hatt cancer?

Dato for henvendelse: 28.02.2005

RELIS database 2005; spm.nr. 3153, RELIS Vest

SPØRSMÅL: En hudlege en pasient med intraktabel håndeksem som responderer godt på Imurel (azatioprin). Pasienten er 6-8 år tidligere operert for ca. ovarii. Finnes det kontraindikasjon mot Imurelbehandling hos tidligere behandlet cancerpasient?

SVAR: Azatioprin er en purin antimetabolitt som brukes som immunsuppressivt middel ved autoimmune sykdommer som SLE og MS samt forebyggende mot avstøtningsreaksjon etter transplantasjoner. Azatioprin metaboliseres via merkaptopurin til 6-tioguaninnukleotid (6-TGN), som tar guaninnukleotidets plass i DNA og forstyrrer DNA-replikasjonen slik at celleproliferasjonen hemmes (1).

I preparatomtalen for Imurel er tidligere cancer ikke angitt som kontraindikasjon. Hypersensitivitet overfor innholdsstoffene er den eneste anførte kontraindikasjon. I avsnittet om forsiktighetsregler heter det som følger: "Pasienter som mottar immunsuppressiv behandling har en økt risiko for å utvikle non-Hodgkin lymfom og andre ondartede svulster, spesielt hudkreft (melanom og non-melanom), sarkom (Kaposis og non-Kaposis) og livmorhalskreft in situ. Risikoen ser ut til å ha en sammenheng med intensiteten og varigheten av immunsuppresjonen fremfor bruken av et spesielt preparat. Det har blitt rapportert at reduksjon eller avbrytelse av immunsuppresjonen kan knyttes til delvis eller fullstendig tilbakegang av non-Hodgkin lymfom og Kaposis sarkom" (2).

I en annen kilde heter det at det foreligger divergerende resultater i epidemiologiske studier, og at det ikke foreligger definitive bevis for at azathioprin øker kreftfaren hos ikke-transplanterte pasienter (3). I en undersøkelse hos pasienter med reumatoid artritt (RA) har man funnet en økt risiko for non-Hodgkin's lymfom som muligens er relatert til behandlingens varighet. I en annen undersøkelse hos den samme pasientgruppen fant man ingen økning i kreftinsidens hos 259 pasienter som ble behandlet med immunsuppresiv behandling (azathioprine hos 223 pasienter) sammenlignet med RA-pasienter som ikke fikk denne behandlingen. Det var en tendens i retning av flere dødsfall forårsaket av malignitet i behandlingsgruppen (3).

Det refereres videre i samme kilde en undersøkelse blant 755 pasienter med inflammatorisk tarmsykdom som hadde inntatt azathioprin i en dose på mindre enn 2mg/kg/døgn i en median periode på 12 1/2 år. Ved 9 års follow-up fant man ingen helhetlig økning i kreftinsidensen hos disse pasientene. Kun kolorektal kreft (de fleste var adenokarsinomer) ble funnet å være mer frekvent, men insidensen av denne kreftformen er generelt forøket ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom.

En samlet vurdering foretatt av denne kilden tilsier at det foreligger en lav kreftrisiko hos ikke-transplanterte pasienter som bruker azathioprin, men man kan ikke utelukke en mulig doseavhengig økning i risikoen ved langtidsbehandling (3).

Det er ikke funnet litteratur som belyser riskoen ved azathioprin-behandling hos pasienter som tidligere har hatt kreft.

Konklusjon
En samlet vurdering tilsier at det foreligger en lav kreftrisiko hos ikke-transplanterte pasienter som bruker azathioprin, men man kan ikke utelukke en mulig doseavhengig økning i risikoen ved langtidsbehandling. Det er ikke funnet litteratur som belyser risikoen hos pasienter som tidligere har hatt kreftsykdom. For disse pasientene må nytten av behandlingen veies mot en mulig ytterligere økt risiko.

Referanser
  1. 1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (03.03.05).
  2. 2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) [Monografi]. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 15.11.2004).
  3. 3. Dukes MNG, Aronson JK editors. Meyler's Side Effects of Drugs 2000; 14th ed.: 1282.