Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60

Telefontid: 08:00 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 1995; spm.nr. 32, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 05.04.1995

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Adalat og hjertesvikt.

Dato for henvendelse: 05.04.1995

RELIS database 1995; spm.nr. 32, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Adalat og hjertesvikt.
I Danmark er Adalat (nifedipin) angivelig på vei ut pga. tilfeller av hjertesvikt. Er dette dokumentert? Bør en unngå bruk av Adalat? Henvendelse fra en allmenpraktiker.

SVAR: Adalat (nifedipin) er en kalsiumantagonist som hemmer langsom innstrømning av kalsiumioner
først og fremst i myokardfibre og i glatte muskelceller i karvegg (1). Medikamentet gir
vasodilatasjon i koronarkar og senker forhøyet perifer motstand, og derved forhøyet blodtrykk.

Nifedipin gir vanligvis milde og forbigående bivirkninger. Alle kalsiumantagonister kan gi
ankelhevelse, men dette er ikke et tegn på hjertesvikt (1,2). Denne bivirkningen er oppgitt å
forekomme hos ca. 7-10% av pasientene på nifedipin (3).

Nifedipin har direkte negativ inotrop effekt på hjertet in vitro, og dette er også vist i dyreforsøk
(4). Nifedipin har likevel mindre effekt på nodalt vev enn de andre kalsiumblokkerne. Det er
hevdet at den negative inotrope effekten vanligvis ikke er noe problem fordi en sympatisk refleks
gir positiv inotrop effekt (2,5). Det er vist in vitro at glatt muskulatur i kar relakseres ved en
signifikant lavere konsentrasjon med nifedipin enn det som kreves for å gi effekt på hjertet (6).
Klinisk viser det seg forøvrig at nifedipin kan gi problemer hos pasienter med dårlig
reservekapasitet i hjertet (7). Felleskatalogen oppgir både for Adalat tabletter og depottabletter
(Adalat Oros) at forsiktighet bør utvises hos pasienter med manifest hjertesvikt.

Det er diskutert om og i såfall i hvor stor grad nifedipin kan gi/forverre hjertesvikt og hvordan det
påvirker pasientens overlevelse. Den amerikanske databasen Micromedex (3) oppgir bivirkningene
kongestiv hjertesvikt/pulmonært ødem til 2 %, mens ventrikulære arrytmier/ledningsforstyrrelser lå
på 0,5 %. Databasen oppgir at 50% av disse pasientene også stod på en betablokker og at
nifedipin alene som regel ikke vil forverre en hjertesvikt.

Det er gjort flere studier på bruk av nifedipin til pasienter med hypertensjon og/eller andre
kardiovaskulære sykdommer. En studie ble gjort på 1759 pasienter i allmennpraksis som fikk
nifedipin, hvor det ikke ble funnet overhyppighet av alvorlig hjertebivirkninger eller dødsfall hos
pasientene i løpet av 1 år (8). Videre er det gitt nifedipin til pasienter etter akutt myokard infarkt
og det er observert positive hemodynamiske effekter (9).

Flere studier er gjort der nifedipin er gitt til pasienter med hjertesvikt (2, 10). Disse viser for det
meste at mange av pasientene (ca. en tredjedel) opplever forverring av de hemodynamiske forhold.
Imidlertid er det også studier som hevder det motsatte ved å vise at overlevelsen ikke ble dårligere
hos pasienter med hjertesvikt som fikk nifedipin etter akutt myokard infarkt (11).

Det er altså ikke noe entydig bilde disse studiene gir, men i hovedtrekk synes det som om nifedipin
tolereres godt hos pasienter med kardiovaskulær sykdom uten hjertesvikt, mens det hos
hjertesviktpasienter er større sannsynlighet for forverring av svikten.

De fleste kilder oppgir at kombinasjonen kalsiumantagonist (særlig verapamil) og betablokker kan
gi alvorlig hypotensjon og hjertesvikt (1,3,7). Forsiktighet bør derfor utvises dersom en skal
kombinere disse to typer preparat.

Vi kontaktet en kardiolog som mente at Adalat kan gi økt dødsrisiko hos pasienter med
kardiovaskulær sykdom. Han mente det var viktig å være oppmerksom på at pasienter kan ha
subklinisk hjertesvikt som kan forverres ved bruk av Adalat fordi perifer vasodilatasjon gir
kompensasjonsmekanismer som bl.a. økning av adrenalin og renin som igjen kan gi øket
arrytmifare og akselerere hjertesviktprosessen. Kardiologen mente de nyere langsomtvirkende
Adalat Oros sannsynligvis er bedre enn de gamle tabletter og kapsler.

Videre kontaktet vi en klinisk farmakolog som mente at Adalat godt kunne brukes hos "vanlige"
pasienter, også eldre, men ikke hos de med kjent hjertesvikt. Dersom det ikke var symptomer på
hjertesvikt kunne det brukes selv om det skulle foreligge en latent hjertesvikt. Han mente det ikke
var kommet noen store undersøkelser som skulle tilsi endret praksis mhp. bruk av Adalat.

Firmaet Bayer har fra 1.juni -95 avregistrert tabletter av Adalat til bruk hos
hypertensjonspasienter. Dette fordi de nyere depottablettene Adalat Oros gir bedre compliance pga
en dose i døgnet. Videre fordi det gir et jevnere opptak av medikamentet og en unngår derfor
svingninger i plasmakonsentrasjon som kan gi refleksmekanismer som f.eks økning i
reninproduksjon. Representanten mente Adalat ikke burde brukes hos hjertesviktpasienter, men at
det var ingen grunn til ikke å bruke det hos ukompliserte hypertensjonspasienter, også eldre.
I denne forbindelse kan nevnes at firmaet NM Pharma fortsatt har nifedipin som før på markedet,
registrert som Nifedipin kapsler.

Konklusjon:
De fleste kilder oppgir at en bør unngå bruk av Adalat hos pasienter med hjertesvikt. Det er
derimot divergerende syn på bruken hos pasienter uten hjertesvikt, evt med en mulig subklinisk
hjertesvikt. Den nye formuleringen av Adalat, depottabletten, gir en jevnere plasmakonsentrasjon
og mindre sannsynlighet for refleksmekanismer som kan bidra til en hjertesvikt.

Referanser
  1. 1. Norsk legemiddelhåndbok 1994-95: 396.
  2. 2. Opie LH. Drugs for the heart 1991; 3th ed.: 42-73.
  3. 3. Drugdex. Drug Evaluations. Nifedipine. Micromedex Database 1974-95; vol. 83.
  4. 4. Little WC, Cheng C. Vascular Versus Myocardial Effects of Calcium Antagonists. Drugs 1994; 47 (suppl. 4): 41-6.
  5. 5. McEvoy GK, editor. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 1995: 1116-9.
  6. 6. Ono H, Hashimoto K. In: Calcium Channel Blocking Agents in the Treatment of Cardiovascular Disorders. Stone PH, Antman EM (editors.) 1983: 155-75.
  7. 7. Dukes MNG. Meyler's Side Effects of Drugs 1992; 12th ed.: 448-69.
  8. 8. Fallowfield JM et al. Post-Marketing Surveillance of Lisinopril in General Practice in the UK. Br J Clin Pract 1993; 47 (6): 296-304.
  9. 9. Theroux P et al. Hemodynamic Effects of Calcium Ion Antagonists after Acute Myocardial Infarction. Clin Invest Med 1980; 3: 81-5.
  10. 10. Elkayam U et al. Calcium Channel Blockers in Heart Failure. J Am Coll Cardiol 1993; 22 (4, suppl.A): 139A-144A.
  11. 11. Mandelzweig L et al. Nifedipine Does not Improve Survival in AMI Patients without Heart Failure. Cardiovasc Drugs Ther 1993; 7 (1): 117-8.