Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: Stengt pga korona-tiltak - ta kontakt via e-post og vi ringer tilbake
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2007; spm.nr. 4202, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 31.01.2007

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Rabdomyolyse og psykofarmaka

Dato for henvendelse: 31.01.2007

RELIS database 2007; spm.nr. 4202, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Pasient (alkoholmisbruk i sykehistorie) innkommet igår med CK > 300 000. Feber, rigiditet i overekstremiteter, skjelving i underekstremiteter. Man tenker på rabdomyolyse, men uten ledsagende malignt nevroleptikasyndrom. Feber og rigiditet kan tolkes som nevroleptikasyndrom, men pasienten har ikke lenger feber idag. Har også akutt nyresvikt som følge av rabdomyolyse. Har i lenger tid brukt Zyprexa (olanzapin) 15 mg daglig og Efexor (venlafaksin) 150 mg daglig, sist startet opp med Remeron (mirtazapin) 30 mg daglig, men usikkert når dette ble startet. Spørsmålet er om noen av legemidlene kan gi CK-stigning og/eller rabdomyolyse. Man leter også etter andre årsaker. Fra en lege ved hjerteavdelingen.

SVAR: Isolert økning i kreatine kinase (CK) er rapportert ved psykiatrisk grunnsykdom og/eller terapeutisk nevroleptika-behandling uten at man med sikkerhet vet mekanismen. Det er usikkert om slike funn har kliniske betydning. Ved mer uttalt økning av CK må man imidlertid utelukke annen sykdom/årsak (1).

Ikke-traumatisk rabdomyolyse er relatert til kramper, alkohol og overdose av legemidler. Dette er vanligvis assosiert med risikoatferd (rusmisbruk, inkl. etanol). Legemidler som årsak inkluderer imidlertid bl.a. nevroleptika og antidepressiva som SSRI.

Serotonin syndromet som kan sees ved overdose av SSRI, og dette syndromet kan kompliseres av rabdomyolyse (2). Syndromet kan også være assosiert med nyere atypiske antipsykotika, en rapport nevner kombinasjon av olanzapin, mirtazapin og tramadol (3). Venlaksin kan også påvirke serotoninforhold i hjernen gjennom sin virkningsmekanisme.

Polydipsia med tilhørende vannintoksikasjon har også vært assosiert med rabdomyolyse hos pasient som har brukt antipsykotika (4).

Problemet er at disse syndromene har noen fellestrekk, og de kan være vanskelige å skille. Muskelrigiditet, som er et kardinalsymptom ved malignt nevroleptikasyndrom er imidlertid som regel lite uttalt ved serotonergt syndrom. De to syndromene har også noe ulikt tidsforløp (5). Malignt nevrolpetikasyndrom kan også utvikles uten overdose.

I det aktuelle tilfellet er det slik det fremstilles mest aktuelt med et malignt nevroleptikasyndom alternativt en isloert rabdomyolyse indusert av etanol evt legemidler. En kombinasjon av pasientens grunnlidelse, misbruk av etanol og dermed risiko for overdose av legemidler, kan ha bidratt til hendelsesforløpet.

De aktuelle dosene som er nevnt er terapeutiske for de aktuelle legemidlene. I tilfelle overdose av legemidler så vil dette kunne avdekkes ved hjelp av serumkonsentrasjonsmålinger siden pasienten ble innlagt i går. Rusmiddelinntak foruten etanol vil avdekkes ved hjelp av en urinanalyse. Ellers så vil ytterligere diagnostikk av pasienten kunne gi mer informasjon.

Referanser
  1. 1. RELIS database 1997; spm.nr. 522, RELIS Vest.
  2. 2. RELIS database 2003; spm.nr. 2576, RELIS Vest.
  3. 3. Duggal H, Fetchko J. Serotonin syndrome and atypical antipsychotics. Am J Psychiatry 2002; 159(4): 672-3.
  4. 4. RELIS database 2006; spm.nr. 3683, RELIS Vest.
  5. 5. Horni G et al. Malignt nevroleptikasyndrom hos pasient behandlet med olanzapin. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 20, 2003; 123: 2867-9.