Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60

Telefontid: 08:00 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2007; spm.nr. 4551, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 14.09.2007

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Valg av antipsykotika ved synkopetendens og bradykardi

Dato for henvendelse: 14.09.2007

RELIS database 2007; spm.nr. 4551, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Valg av antipsykotika ved synkopetendens og bradykardi. Henvendelse fra en lege.

SVAR: Ved nærvær av synkope og bradykardi så kan dette skyldes vasovagale reaksjoner, men ved vedvarende anfall av synkope bør man utelukke en kardiovaskulær forklaring. Diagnosen vasovagal synkope stilles på grunnlag av en anamnese som inkluderer de fleste av følgende trekk: stående stilling, smerte eller annet stress, gradvis, ikke plutselig bevissthetstap, svette, kvalme, blekhet, øresus, gjesping, synsforstyrrelser og rask bedring i liggende stilling (1). Vasovagal synkope forekommer oftest hos yngre personer, og er ledsaget av bradykardi. Hvis synkope sees i sammenheng med en kardiovaskulær årsak (arytmi), er det særlig sertindol og ziprasidon av de nyere antipsykotika som har vært assosiert med arytmogene egenskaper (2). Klozapin og olanzapin kan derimot være ugunstige ved metabolsk risikofaktorer for hjertekarsykdom (2). Når det gjelder aripirazol (3) og amisulprid, så er det særlig sistnevnte som peker seg ut med risiko for en doseavhengig forlengelse av QT-intervallet (4).

For de eldre preparatene så har både trisykliske antidepressiver og antipsykotika natriumkanalblokkerende egenskaper. Økningen i QT-tiden er størst for tioridazin og klorpromazin. Generelt sett er risikoen for forlenget QT-tid og torsades de pointes lav ved normal dosering og normale serumkonsentrasjoner, men ved høye serumnivåer av legemidlene og fremfor alt ved intoksikasjoner er risikoen langt større (5) .

Referanser
  1. 1. Synkope, Norsk Geriatrisk Forening. http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=19373&subid=0
  2. 2. Andreassen OA, Bentsen H. Metabolske og kardiovaskulære bivirkninger av moderne antipsykotika. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 2, 2004; 124: 181-2.
  3. 3. RELIS database 2007; spm.nr. 3291, RELIS Sør.
  4. 4. SPC. Solian. Stanes legemiddelverk. Oppdatert 2007-08-29.
  5. 5. Bathen J, Spigset O. Lang QT-tid som bivirkning - risiko for fatale arytmier. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3432-4.