Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 1997; spm.nr. 549, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 22.10.1997

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Zantac og effekt på sæd

Dato for henvendelse: 22.10.1997

RELIS database 1997; spm.nr. 549, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Henvendelse fra en lege. Han har fått en henvendelse fra en bekymret far. Odelsgutten bruker Zantac (ranitidin) 150 mg x 2 som langtidsbehandling, og far er bekymret for slekten videre på gården.

SVAR: Gynekomasti og impotens kan opptre ved langtidsbehandling med store doser cimetidin (1).
Slike bivirkninger regnes som reversible, doseavhengige og mindre vanlige (2,3). Dette er foreslått å skyldes antiandrogene egenskaper ved medikamentet og medieres sannsynligvis via binding til androgene reseptorer. Redusert antall sædceller og høyt nivå av prolaktin er også rapportert ved bruk av dette cimetidin (4).

Sjeldne tilfeller av impotens er rapportert ved bruk av ranitidin, men incidensen har ikke vært forskjellig fra den man finner i den generelle befolkning. Medikamentet har i tillegg blitt brukt med god effekt hos pasienter med gynekomasti og impotens etter bruk av cimetidin, uten at symptomene kom tilbake (5). Sammenlignet med cimetidin hevdes ranitidin ikke å være antiandrogen (4). Ranitidin har også vist å ha små eller ingen effekter på serumkonsentrasjoner av testosteron, LH, FSH og østradiol (6). Stoffet har vist å ha liten effekt på motilitet, morfologi og antall sædceller, seksuell opphisselse eller ejakulasjon (6).
I dyrestudier fant man ingen tegn til nedsatt fertilitet i rotter av begge kjønn som fikk ranitidin i doser opp til 1800 mg/kg daglig (tilsvarer 18 ganger anbefalt human dose basert på en kroppsoverflate på 1.46 m2) (6).

Konklusjon
Ranitidin har liten eller ingen effekt på sædkvalitet.

Referanser
  1. 1. Norsk legemiddelhåndbok 1996-97: 551.
  2. 2. Felleskatalog 1996/97: 1291-2.
  3. 3. FASS. Läkemedel i Sverige 1997: 1043-4.
  4. 4. Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs 1992; 12th ed.: 941-3.
  5. 5. Drugdex. Drug Evaluations. Ranitidine. Micromedex database 1974-1997; vol. 94.
  6. 6. McEvoy GK. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 1997: 2304-12.