Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 1997; spm.nr. 579, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 15.12.1997

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Vankomycin, gentamycin og furosemid intravenøst

Dato for henvendelse: 15.12.1997

RELIS database 1997; spm.nr. 579, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Kan vankomycin, gentamycin og furosemid gis I.V. uten pause i mellom, uten at ototoksisiteten blir potensert? Henvendelse fra en farmasøyt ved et sykehusapotek.

SVAR: Mange legemidler kan ha permanent eller forbigående ototoksisitet som bivirkning. De kan være cochleotoksiske (toksisk effekt på Cortis organ eller på stria vascularis) og /eller vestibulotoksiske (toksisk effekt på det sentrale hullrommet i det indre øret). Cochleotoksiske symptomer er blant annet tinnitus (øresus) og hørseltap, som kan være både unilateralt og bilateralt, forbigående eller permanent. Vestibulær toksisitet har svimmelhet, tap av kroppsbalansen, kvalme, oppkast og ataksi som symptomer. Generelt er mekanismen skade i sensoriske hårceller i både vestibulum og cochlea (1).

Alle aminoglykosider og dermed gentamycin er kjente for å være ototoksiske. Dette er av stor klinisk betydning da ototoksisiteten kan utvikle seg til permanent tap av hørselen. Det er vanskelig å gi insidenstall på grunn av definisjonsproblemer (skala fra midlertidig hørseltap til varige skader), men den samlede insidensen av ototoksisitet er høy. Relasjonen mellom serumkonsentrasjoner og toksiske effekter er kontroversiell (2). Akkumulering utenfor det sentrale fordelingsrommet er formodentlig av større betydning (2). De følgende parametrene synes å ha sammenheng med utvikling av symptomer: terapiens varighet (lengre enn 10 dager), kumulativ dose, kreatininspeil, kreatininclearance, feber og dårlig helse (3).

Vancomycin har ifølge ulike kilder ototoksisitet som bivirkning (samlet insidens av alle ototoksiske symptomer < 1%) (4). Vancomycin likner noe på aminoglykosider, både i kjemisk struktur og i bivirkningsmønster (5). Vancomycins toksisitet er muligens additiv med aminoglykosid-toksisitet (5). Rapporter om permanent hørseltap er i de fleste tilfellene assosiert med samtidig administrering av aminoglykosider (1,6). Hansten & Horn's nevner imidlertid kun økt insidens av nyretoksisitet ved samtidig administrering av gentamycin og vancomycin. Overvåkning av både nyrefunksjonen og serumkonsentrasjoner anbefales, men kombinasjonen må ikke nødvendigvis unngås (7).

Ototoksiske effekter er rapportert for furosemid (8). Den samlede insidensen av ototoksiske effekter er < 1/1000, altså en sjelden bivirkning (6). Mekanismen henger muligens sammen med væskeendringer i det indre øret. Ved parenteral administrering spiller infusjonshastigheten en stor rolle. Furosemid kan påvirke kinetikken av aminoglycosider i ulike retninger (9).

Norske og utenlandske standardlegemiddelkilder advarer mot samtidig bruk av furosemid og aminoglykosider med hensyn til ototoksisitet. I American Hospital Formulary Service Drug Information '97 nevnes at både samtidig og suksessiv bruk av aminoglykosider og substanser med liknende toksiske potensiale må unngås om mulig (10). I en norsk-dansk bok om antibiotika anbefales det å ha et tidsintervall større enn to timer mellom administrering av aminoglykosider og furosemid (11). I en personlig meddelelse opplyste førsteforfatteren om at anbefalingen ikke baseres på kliniske studier men på terapitradisjon. Vi fant litteraturhenvisninger i hvilke furosemid ikke kommer frem som risikofaktor ved aminoglykosid-indusert ototoksisitet (12, 13). En artikkel omtaler tre prospektive, kontrollerte, randomiserte, dobbelblinde studier (13). Effekten av furosemid på aminoglykosid-indusert ototoksisitet ble blant annet undersøkt. Det utviklet seg ototoksisitet (målt med audiogrammer) hos 5 av 23 pasienter, (21.7%) som brukte furosemid i tillegg til aminoglykosider og hos 28 av 119 pasienter, (23.5%) som ikke brukte furosemid i tillegg. Forfatterne konkluderer at furosemid ikke må betraktes som viktig risikofaktor når det gjelder utvikling av aminoglykosid-indusert ototoksisitet.

Konklusjon
Flere kilder advarer mot samtidig bruk av de nevnte medikamenter og kombinasjonen skal derfor bare administreres på streng indikasjon. Nytten av intervaller for å minske toksisiteten er uklar.

Referanser
  1. 1. Drugdex, Drug Consults: Drug-induced hearing disorders. Micromedex database 1974-1997; vol. 95.
  2. 2. Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs 1992; 12th ed.: 646-52.
  3. 3. Drugdex, Drug Evaluations. Gentamycine. Micromedex database 1974-1997; vol. 95.
  4. 4. Drugdex, Drug Evaluations. Vancomycine. Micromedex database 1974-1997; vol. 94.
  5. 5. Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs 1992; 12th ed.: 661-2.
  6. 6. FASS 1997: 493-4.
  7. 7. Hansten PD et al, editors. Drug Interactions & Updates Quarterly 1997: 314-5.
  8. 8. Drugdex, Drug Evaluations. Furosemide. Micromedex database 1974-1997; vol. 95.
  9. 9. Hansten PD et al, editors. Drug Interactions & Updates Quarterly 1997: 308.
  10. 10. McEvoy GK, editor. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 1997: 59.
  11. 11. Berild D et al. Veiledning i rasjonell antibiotikabehandling. 1996; 122.
  12. 12. Moore RD et al. Risk factors for the development of auditory toxicity in patients receiving aminoglycosides. J Infect Dis 1984; 149: 23-30.
  13. 13. Smith CR, Lietman PS. Effect of furosemide on aminoglycoside-induced nephrotoxicicty and auditory toxicity in humans. Antimicrob Agents Chemother 1983; 23: 133-7.