Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60

Telefontid: 08:00 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2010; spm.nr. 6104, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 20.04.2010

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Paracetamol og astma/tungpust hos voksne

Dato for henvendelse: 20.04.2010

RELIS database 2010; spm.nr. 6104, RELIS Vest

SPØRSMÅL: RELIS har tidligere utredet paracetamolbruk hos barn og risiko for astma. Finnes det rapporter om at paracetamol har utløst tungpust eller astma hos voksne? Henvendelse fra farmasøyt ved apotek.

SVAR: Med bakgrunn i paracetamols evne til å senke nivåene av glutation, en endogen antioksidant i lungevevet, er det postulert at paracetamol kan ha en sammenheng med økningen i astmaprevalens som er sett globalt. De siste årene er det derfor publisert en rekke studier hvor en har prøvd å se på en eventuell sammenheng. En metaanalyse fra 2009 om bruk av paracetamol og risiko for utvikling av astma sammenfatter resultatene fra 19 studier, hvorav det i ni er sett på risikoen hos både barn og voksne, mens de resterende kun omhandler barn. Den samlede odds ratio for å utvikle astma etter bruk av paracetamol hos voksne er på 1,74, og forskjellen er signifikant sammenlignet med kontrollpersoner. Forfatterne av metaanalysen konkluderer med at resultatene støtter teorien om økt risiko for astma ved bruk av paracetamol hos både barn og voksne, men mener det trengs mer forskning for å bekrefte funnene.

Samtlige studier inkludert i metaanalysen er observasjonsstudier hvor både astmadiagnose og paracetamolforbruk er selvrapportert fra pasientene. Dette gir anledning for flere rapporteringsbias, blant annet i form av feil bruk av diagnose, ikke kontrollert medisinforbruk og mangel på informasjon om andre relevante faktorer som kan disponere for astma. Flere erkjente ”confounding by indication” bias gjør i tillegg resultatene fra observasjonsstudier vanskeligere å tolke: personer med udiagnostisert astma er mer utsatt for infeksjoner og har derav større sannsynlighet for å bruke paracetamol (virale infeksjoner eller andre respiratoriske infeksjoner), paracetamol brukes også ofte som behandling av tidlige symptomer på astma (som for eksempel feber).

I den norske bivirkningsdatabasen er det ikke rapportert om slike bivirkninger av paracetamol (2). I den internasjonale bivirkningsdatabasen er det rapportert omtrent 600 tilfeller av tungpust knyttet til bruk av paracetamol. I de fleste tilfellene synes tungpusten å være ledd i en hypersensitivitetsreaksjon med samtidige symptomer som utslett, urtikaria, pruritus og i enkelte tilfeller også ødemer, hypotensjon og synkope. Det er ca 30 rapporter på astma hos voksne etter bruk av paracetamol, hvorav det i halvparten av tilfellene er vurdert å være en mulig årsakssammenheng mellom reaksjonen og bruk av paracetamol. Kun i to av rapportene er det oppgitt behandlingsvarighet av paracetamol utover noen dager (3). *

Konklusjon
Flere studier har vist en signifikant økt forekomst av astma hos både barn og voksne etter bruk av paracetamol. Det er imidlertid snakk om en liten risikoøkning, og det understrekes at dette ikke er en etablert sammenheng. Forsiktighet ved bruk av paracetamol er ikke anbefalt av noen kilder på grunnlag av dette.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.

Referanser
  1. 1. Etminan M, Sadatsafavi M et al. Acetaminophen use and the risk of asthma in children and adults: a systematic review and metaanalysis. Chest;136(5):1316-23.
  2. 2. Statens legemiddelverk. Den norske bivirkningsdatabasen, søk 22. april 2010.
  3. 3. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 23. april 2010.