Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2010; spm.nr. 6352, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 11.08.2010

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

NSAIDs og hørselspåvirkning

Dato for henvendelse: 11.08.2010

RELIS database 2010; spm.nr. 6352, RELIS Vest

SPØRSMÅL: En allmennlege spør angående en pasient med mye leddsmerter der det er aktuelt å forsøke et NSAID. Pasienten bruker høreapparat på grunn av nedsatt hørsel og er mye plaget med tinnitus. På alle NSAID-preparatene er det nevnt hørselproblemer og / eller tinnitus som mulig bivirkning. Finnes det data på om dette er hyppig forkommende bivirkninger, om det i så fall er reversibelt eller om det er risiko for en permanent forverring?

SVAR: Frekvens av hørselsbivirkninger
Som spørsmålsstiller nevner er tinnitus og hørselspåvirkning kjente bivirkninger av NSAIDs og acetylsalisylsyre (1). De norske preparatomtalene for ulike NSAIDs angir varierende frekvens av bivirkningene tinnitus og hørselstap, for naproksenpreparater er øresus angitt som en vanlig bivirkning og hørselsskader som en mindre vanlig bivirkning, mens for andre typer NSAIDs er disse bivirkningene angitt å være sjeldne eller svært sjeldne (2-3).

Reversibilitet av hørselsbivirkninger
Typisk for hørselstap av salisylater og NSAIDs er at dette er forbigående, bilateralt, symmetrisk og sensorinevralt (1,4). Hørselstapet er vanligvis ledsaget av tinnitus (4). Hørselen normaliseres oftest i løpet av 24 til 72 timer etter seponering (1). Det finnes imidlertid flere kasuistikker der salisylater eller NSAIDs har gitt permanent sensorinevralt hørselstap, men disse pasientene har ofte hatt redusert nyrefunksjon, revmatoid artritt, polyarteritis nodosa, høy alder eller samtidig bruk av andre potensielt ototoksiske legemidler. Et eksempel på at det også har forekommet hos friske er et tilfelle der en pasient som fikk naproksen opplevde bilateralt sensorinevralt hørselstap og tinnitus 48 timer etter inntak av første dose på 1 g. Seks måneder senere var det ingen forbedring av hørsel eller tinnitus (4).

Konklusjon
NSAIDs kan gi reversibelt hørselstap og tinnitus, og i sjelde tilfeller kan hørselstapet bli permanent. Risikofaktorer for permanent hørselstap er nyresykdom og autoimmune tilstander og det kan derfor være aktuelt å kartlegge slike tilstander hos pasienter som skal begynne med NSAIDs. Det første symptomet på hørselstap er ofte tinnitus. I det aktuelle tilfellet, hvis man velger å starte opp med et NSAID, bør pasienten informeres om å kontakte lege ved økt forekomst av tinnitus og NSAID-preparatet bør da seponeres.

Referanser
  1. 1. Yorgason JG, Fayad JN et al. Understanding drug ototoxicity: molecular insights for prevention and clinical management. Expert Opin Drug Saf 2006; 5(3): 383-99.
  2. 2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC). http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok
  3. 3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (11. august 2010).
  4. 4. McKinnon BJ, Lassen LF. Naproxen-associated sudden sensorineural hearing loss. Mil Med 1998; 163 (11): 792-3.