Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60

Telefontid: 08:00 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2011; spm.nr. 6683, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 28.02.2011

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Metylfenidat mot ADHD ved samtidig nefrotisk syndrom

Dato for henvendelse: 28.02.2011

RELIS database 2011; spm.nr. 6683, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Et barn er nylig diagnostisert med ADHD og det er planlagt oppstart med metylfenidat. Barnet har samtidig nefrotisk syndrom, behandles med prednisolon 30 mg daglig og forventes ferdigbehandlet i mars. Lege lurer på om oppstart metylfenidat kan forverre hans tilstand?

SVAR: RELIS har gjort flere utredninger av metylfenidat ved nyresykdom (1-4). Terapeutisk effekt av metylfenidat skyldes modersubstansen. Metylfenidat omdannes i leveren til den inaktive metabolitten alfa-fenyl-2-piperidin eddiksyre (PPA), som utskilles renalt. Kun små mengder (<1 %) metylfenidat gjenfinnes uforandret i urinen. Eliminasjonen av uomdannet metylfenidat vil derfor trolig ikke påvirkes av nedsatt nyrefunksjon. Imidlertid kan eliminasjonen av metabolitten PPA påvirkes, men da denne kun har liten eller ingen farmakologisk aktivitet vil det være uten betydning mht klinisk effekt. Metylfenidat har et høyt distribusjonsvolum og lav grad av plasmaproteinbinding og er således trolig lite påvirket av eventuelt proteintap i urinen ved nefrotisk syndrom (5).

Det finnes lite dokumentasjon om metylfenidat og mulig påvirkning av nyrefunksjon. Nyresykdom er ikke oppgitt som kontraindikasjon for metylfenidat og hematuri er eneste bivirkning som er nevnt vedrørende nyrer og urinveier (5). Derimot er økt blodtrykk og hjertefrekvens kjente effekter av metylfenidat (6a). Det er altså ikke sannsynlig at metylfenidat vil påvirke nyresykdommen direkte, men eventuelle indirekte effekter via blodtrykksøkning kan ikke utelukkes. Det anbefales derfor regelmessig kontroll av blodtrykket ved behandling med metylfenidat.

Vi finner ikke opplysninger i litteraturen om interaksjoner mellom metylfenidat og prednisolon. Endring i oppførsel, humørsvingninger, eufori og psykotiske episoder er ikke helt uvanlige bivirkninger ved bruk av glukokortikoider, særlig i høy dose (6b). Man kan tenke seg at prednisolon i seg selv kan forverre symptomer ved ADHD og at det således er vanskeligere å vurdere behandlingseffekt av metylfenidat så lenge barnet bruker prednisolon.

Konklusjon
Utfra litteratursøk er det ingen grunn for å tro at metylfenidat vil påvirke nyresykdommen direkte. Det synes heller ikke å være nødvendig med dosejustering ved nefrotisk syndrom og/eller nedsatt nyrefunksjon.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2010; spm.nr. 2351, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
  2. 2. RELIS database 2010; spm.nr. 6378, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  3. 3. RELIS database 1996; spm.nr. 324, RELIS Sør. (www.relis.no/database)
  4. 4. RELIS database 2010; spm.nr. 4565, RELIS Sør. (www.relis.no/database)
  5. 5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ritalin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 03. januar 2011).
  6. 6. Klasco RK (Ed): a) Methylphenidate, b) Prednisolone (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (23. februar. 2011).