Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60 (midlertidig stengt pga korona-tiltak)
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2011; spm.nr. 6939, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 21.07.2011

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Graviditet i forbindelse med vaksinering

Dato for henvendelse: 21.07.2011

RELIS database 2011; spm.nr. 6939, RELIS Vest

SPØRSMÅL: En kvinne er blitt uplanlagt gravid midt i et vaksineringsregime. Før og etter siste menstruasjon har hun fått vaksiner mot hepatitt A og B, tyfoidfeber, gulfeber, japansk encefalitt samt meflokin (Lariam) som malariaprofylakse. Hun lurer på om hun må ta abort. Henvendelse fra lege ved kvinneklinikk.

SVAR: Som hovedregel bør vaksinasjon av gravide unngås da svært få vaksiner er benyttet til gravide i større utstrekning og kunnskap om mulig risiko for fosterskade er begrenset. Ut fra teoretiske betraktninger er det en risiko for at levende vaksiner kan gi fosterskade hvis sykdommen det vaksineres mot medfører slik risiko. Teoretisk kan også en ikke-levende vaksine ha teratogen effekt. Det er imidlertid ikke påvist sikker fosterskade pga. vaksinasjon av gravide kvinner (1, 2a). Flere kilder angir at dersom vaksinasjon tilfeldigvis er foretatt under graviditet er ikke dette indikasjon for abort uansett hvilken vaksine som er brukt (3-4).

Vaksine mot japansk encefalitt
Japansk encefalittvaksine og effekter på svangerskap og foster er lite omtalt i litteraturen. Det synes ikke å være utført systematiske studier med japansk encefalittvaksine under graviditet, og det er heller ingen kasusbeskrivelser av utilsiktet vaksinering i svangerskapet. Dyrestudier har så langt ikke vist uheldige effekter på svangerskap eller foster (5). Folkehelseinstituttet angir at dersom en gravid kvinne reise til et område med risiko for japansk encefalittsmitte, må smitterisikoen vurderes opp mot risikoen vaksinasjon teoretisk kan medføre for fosteret (2b). I følge en svensk artikkel er vaksinen mot japansk encefalitt en vaksine som bare skal gis til gravide dersom det foreligger reell smitterisiko (3). En av årsakene til at man anser denne vaksinen som mer uheldig enn andre vaksiner kan være at sykdommen det vaksineres mot opptrer veldig sjelden, mens risikoen for vaksinebivirkninger som hypersensitivitetsreaksjoner er vanligere. Viruset er inaktivert med formalin, og vaksinen er tilsatt tiomersal, som inneholder kvikksølv (6). Det er lite trolig at disse forbindelsene i små mengder kan påvirke fosteret, men det kan øke risikoen for hypersensitivitetsreaksjoner.

Tyfoidvaksine
På bakgrunn av begrenset erfaring med bruk av levende oral tyfoidvaksine til gravide, er svangerskap en kontraindikasjon mot vaksinering. Det foreligger imidlertid ikke mistanke om at vaksinen kan være skadelig for gravide kvinner eller ufødte barn (2c, 7a, 8a). Som en forsiktighetsregel bør vaksinen kun gis gravide ved høy smitterisiko (2c). Vaksinasjon mot tyfoidfeber tidlig i graviditeten er ikke indikasjon for svangerskapsavbrudd (7a).

Gulfeber
Gulfebervaksinen er laget ut fra levende, svekket virus og muligheten for at virus går over til fosteret tilsier at vaksinasjon under graviditet bør unngås. Det er gjort få systematiske studier av gulfebervaksinasjon i svangerskapet, men det er ikke funnet økt forekomst av misdannelser i de studiene som er utført (2a, 7b, 8b). Ett tilfelle av kongenital gulfeberinfeksjon etter vaksinering av mor er beskrevet, men det ble ikke observert uheldige effekter på morfogenese eller andre forhold hos barnet (8b). Gulfebervaksinasjon i tidlig graviditet er ikke indikasjon for svangerskapsavbrudd (7b). Vaksinering er aktuelt til gravide som må oppholde seg i områder med smittefare, men det er visse holdepunkter for redusert vaksinerespons hos gravide (2a, 8b).

Hepatittvaksinasjon
Det er ikke gjort systematiske studier av hepatittvaksiner til gravide, men det er heller ingen holdepunkter for at slike vaksiner er skadelig for gravide kvinner eller ufødte barn (2d-e, 7c, 8c). Det svenske medisinske fødselsregisteret inneholder rapporter om 417 barn av mødre som har fått vaksine mot hepatitt tidlig i svangerskapet. Seks barn hadde en misdannelsesdiagnose, mot forventet åtte i normalbefolkningen (7c). Vaksinering mot hepatitt tidlig i svangerskapet anses ikke som abortindikasjon (7c).

Meflokin
RELIS har nylig utredet bruk av meflokin (Lariam) i 1. trimester. Høye doser meflokin har gitt teratogene og embryotoksiske effekter i dyreforsøk, noe som har ført til tilbakeholdenhet med bruk i 1. trimester. Tilgjengelige data viser at flere tusen gravide har brukt meflokin som profylakse eller for behandling av malaria, og det er erfaring med over 1000 tilfeller med bruk i 1. trimester. Det er ikke påvist økt forekomst av misdannelser ut over det som er forventet i den generelle befolkningen, og det er heller ikke vist økning i spesifikke misdannelser. Enkelte studier har vist økt risiko for spontanabort eller intrauterin død, men det er ikke entydig dokumentert at det er en reell økning i risiko for dette ved bruk av meflokin. Utilsiktet bruk av meflokin i første trimester er ikke indikasjon for elektiv abort (9).

Konklusjon
Ingen av vaksinene den aktuelle kvinnen har fått er assosiert med en uheldige effekter på svangerskap og foster, men dokumentasjonen er begrenset. Bruk av meflokin som malariaprofylakse i 1. trimester er heller ikke påvist å gi økt risiko for misdannelser. Utilsiktet bruk av meflokin og de aktuelle vaksinene under graviditet anses ikke som indikasjon for svangerskapsavbrudd.

Referanser
  1. 1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Graviditet og legemidler, vaksiner. http://www.legemiddelhandboka.no/ (20. juli 2011).
  2. 2. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsboka (e-bok). a) 1.7.2 Vaksinasjon av gravide og ammende (Sist oppdatert: 21. mars 2011), b) Japansk encefalittvaksine (Sist oppdatert: 08. desember 2010), c) Tyfoidvaksiner (Sist oppdatert: 10. mars 2011), d) Hepatitt A-vaksine (Sist oppdatert: 03. mars 2010), e) Hepatitt B-vaksine (Sist oppdatert: 17. juni 2011). http://www.fhi.no
  3. 3. Axelsson I. Vaccination av barn - översikt. http://www.internetmedicin.se (Sist oppdatert 24. august 2008).
  4. 4. Høgh B. Gravide, børn og udlandsrejser. Ugeskr Læger 2005;167(42): 3992.
  5. 5. Klasco RK (Ed): Japanese encephalitis virus vaccine (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (20. juli 2011).
  6. 6. Koch C. Rejsevaccinationer. Ugeskr Læger 2005; 167: 3976-83.
  7. 7. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterskador. a) Vaccin mot tyfoid, b) Vaccin mot gula febern. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (Sist endret: 01. mars 2009).
  8. 8. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2011; 9th ed.: a) Typhoid vaccine: 1915-6, b) Yellow fever vaccine: 1920-2, c) Hepatitis A vaccine: 1890, d) Hepatitis B vaccine: 1890-1.
  9. 9. RELIS database 2011; spm.nr. 2476, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)