Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: Stengt pga korona-tiltak - ta kontakt via e-post og vi ringer tilbake
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2013; spm.nr. 7756, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 18.01.2013

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Valg av antidepressivum ved restless legs

Dato for henvendelse: 18.01.2013

RELIS database 2013; spm.nr. 7756, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Psykiater spør om om valg av antidepressivum til ein pasient med plagsom restless legs i tillegg til depresjon. Pasienten har prøvd escitalopram (Cipralex) og bupropion (Wellbutrin) med forverring av restless legs som resultat. Spørsmålsstiller har funnet en eldre artikkel fra RELIS (RELIS database 2007; spm.nr. 3431, RELIS Sør), og spør om det finnes nyere oppdatert kunnskap?

SVAR: I RELIS-utredningen det refereres til i spørsmålsteksten, angis det at restless legs er beskrevet som en bivirkning av en rekke antidepressiva, deriblant mianserin, mirtazapin og flere SSRI. Det er foreslått at restless legs kan skyldes hemming av dopaminerg nevrotransmisjon. Ut fra dette kan man tenke seg at antidepressiva med en viss dopaminerg effekt kan være gunstig og at midler som hemmer dopaminerg transmisjon kan forverre tilstanden, men dette er ikke undersøkt systematisk. Bupropion (Wellbutrin) foreslås i enkelte kilder som et førstevalg, sammen med andre midler med noradrenerg virkning, men dokumentasjonen for dette er sparsom. Samlet sett tyder foreliggende data på at restless legs som bivirkning er uforutsigbar og ikke entydig knyttet til stoffets virkningsmekanisme. Erfaring viser at SSRI kan forverre symptomene hos noen, men ikke alle pasienter, og at pasienter kan få symptomer av enkelte SSRI, men tåle andre. Årsakene til denne variasjonen er ikke kjent. Det ble funnet få data som gjaldt trisykliske antidepressiva (TCA) og restless legs, verken som bivirkning eller som behandlingsalternativ (1).

Det er gjort et oppdatert litteratursøk på emnet uten at det er funnet nye data som endrer ved konklusjonen i den forrige utredningen fra RELIS. Restless legs er rapportert ved bruk av flere antidepressiva, både SSRI, SNRI og TCA. Det meste av datamaterialet er fortsatt kasusrapporter, så vurdering av de enkelte midlenes risikoprofil er vanskelig (2,3,4).

Mirtazapin og mianserin angis i flere kilder som antidepressiva med en høyere risiko for utvikling eller forverring av restless legs, mens bupropion trekkes frem som et mulig førstevalg (2-5). Det har siden sist tilkommet en tysk studie som har undersøkt forekomst av restless legs hos 271 pasienter i oppstartsfasen av behandling med nyere antidepressiva. Av pasientene som brukte mirtazapin fikk 28 % utløst eller forverret restless legs. For de andre midlene var dette tallet betydelig lavere og generelt ble det funnet av 5-10 % av pasientene fikk utløst eller forverret restless legs etter oppstart av et SSRI/SNRI. For reboksetin ble det ikke rapportert om restless legs. Bupropion var ikke inkludert i denne studien (5).

KONKLUSJON
Det finnes ingen klare retningslinjer for behandling av depresjon hos pasienter med restless legs. Restless legs er assosiert med bruk av flere antidepressiva, og hvilke midler som tolereres av den enkelte pasient er uforutsigbart.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2007; spm.nr. 3431, RELIS Sør. (www.relis.no/database)
  2. 2. Drug-induced restless legs syndrome. Prescrire Int 2010; 19(108): 164-5.
  3. 3. Hornyak M. Depressive disorders in restless legs syndrome: epidemiology, pathophysiology and management. CNS Drugs 2010; 24(2):89-98.
  4. 4. Cuellar NG. The psychopharmacological management of RLS in psychiatric conditions: a review of the literature. J Am Psychiatr Nurses Assoc 2012; 18(4): 214-25.
  5. 5. Rottach KG, Schaner BM et al. Restless legs syndrome as side effect of second generation antidepressants. J Psychiatr Res 2008; 43(1):70-5.